Sørjo

Sørjo (Stercorarius maccormicki) er en predatorisk pelagisk overflatebeitende sjøfugl i jofamilien (Stercorariidae), som tilhører gruppen med måkefugler (Lari). Den lever på den sydlige halvkule. Arten er monotypisk og tilhører gruppen som kalles «skuer».

Sørjo
Nomenklatur
Stercorarius maccormicki Vieillot, 1819
Synonymi
Catharacta maccormicki
Populærnavn
sørjo
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Fugler
Orden		Vade-, måse- og alkefugler
Familie		Jofamilien
Slekt		Stercorarius
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1 LC — Livskraftig
Økologi
Habitat:		kyst
Utbredelse:

Taksonomi

Arten er nært beslektet med storjo (Stercorarius skua) og sørhavsjo (Catharacta antarctica), den andre større joen som lever på den sydlige halvkule. Andre taksonomer behandler i stedet sørjo og sørhavsjo som underarter av storjo.

Biologi

Sørjoen er en stor jo som i gjennomsnitt måler 53 cm. Den voksne sørjoen er gråbrun på oversiden og hvitaktig eller lysebrun på hodet og undersiden.

Den hekker ved den antarktiske kystlinjen og er en trekkfugl som tilbringer vinteren (den astronomiske sommeren) i Stillehavet, Indiahavet eller Atlanterhavet. Under flygningen kan den nå så langt nord som det nordøstlige Atlanterhavet. På grunn av forveksling med sørhavsjo og storjo er antallet godkjente observasjoner av sørjo i Vest-Europa lavt.

Arten har et stort utbredelsesområde som estimeres å være mellom 100 000 og 1 000 000 km², og totalbestanden antas å være 10 000–20 000 individer. Populasjonen er stabil og den kategoriseres av IUCN å være livskraftig.

Sørjoen ruger overveiende i steinete områder. Den hekker mellom november og desember, og legger normalt to egg. I likhet med andre joer angriper den mennesker og dyr som nærmer seg redet.

Føden er hovedsakelig fisk, men sørjoen er et altetende rovdyr. Den er en kleptoparasitt, dvs. at den tar byttet fra andre sjøfugler som måker, terner og havsuler. Den dreper og spiser også sjøfugler, pingvinunger, andre arters egg, fiskeavfall og åtsel.'

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler et al. (2020).^[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).^[3][4]

Treliste

• Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
  • Lari, måkefugler
    • Stercorariidae, jofamilien
      • Stercorarius
        • S. skua, storjo
        • S. chilensis, kaneljo
        • S. maccormicki, sørjo (monotypisk)
        • S. antarcticus, sørhavsjo
        • S. pomarinus, polarjo
        • S. parasiticus, tyvjo
        • S. longicaudus, fjelljo