Søvnparalyse

Søvnparalyse, også kalt søvnlammelse, er en tilstand der man våkner opp i hodet mens kroppen fortsatt er i REM søvn, noe som medfører lammelse av kroppen (paralyse) rett etter at en person våkner eller er i ferd med å falle i søvn. Anfallet medfører hos en tredjedel syns- og hørselshallusinasjoner mens det pågår og kan opplevels veldig skremmende.

Det er lettere å få søvnparalyse om en sovner på ryggen eller er veldig trøtt når man legger seg, for da faller kroppen raskt i rem søvn uten at hodet nødvendigvis henger med.

For å våkne seg selv hurtigst mulig, kan man forsøke å røre på hender og føtter. Men det er kun pusten man har full kontroll på selv, så å hyperventilere seg våken er ofte eneste mulighet. Evt også for å slik våkne en partner og få hen til å riste i deg sånn at du våkner.

Beskrivelse og forklaring

Nachtmahr (marerittdemonen incubus eller maren) fra 1781 er Johann Heinrich Füsslis mest berømte bilde. Etter en visning i London 1782 gjorde en gravert kopi bildet ytterligere kjent. Det er blitt tolket som en kunstnerisk skildring av et klassisk stadium under søvnparalyse, et skremmende «mareritt i våken tilstand» straks før innsovning eller etter oppvåkning med hallusinasjoner og lammelse som gjør det vanskelig å puste.^[1]

Fysiologisk er tilstanden nært beslektet med paralysen som oppstår som en naturlig del av REM-søvn, «paradoksal søvn» med raske øyebevegelser. Søvnparalyse oppstår når hjernen våkner fra en REM-tilstand, men kroppen fortsetter å være lammet. Dette fører til at personen er lys våken, men ute av stand til å røre seg. Personen kan også oppleve hallusinasjoner, både via syn, hørsel og berøring, samt fornemmelser og overbevisninger for eksempel om at noe ukjent er til stede i rommet.

Som oftest tolker pasienten søvnparalysen som et mareritt eller en drøm.^{[trenger referanse]} Hallusinasjoner av uvirkelige gjenstander og skapninger i et ellers kjent soverom vil støtte denne antagelsen.

Søvnparalyse oppstår under REM-søvn (søvnfasen hvor vi drømmer), men oppstår som regel under innsovning eller oppvåkning. I REM-søvnfasen er musklene paralysert for at kroppen ikke skal manifestere bevegelser som oppleves i en drøm, for eksempel at man beveger føttene om man drømmer at man løper.^[2]

Mange mennesker som opplever søvnparalyse jevnlig lider også av narkolepsi, men de fleste som opplever dette er helt friske personer. F^[2]orskning viser at mellom 25 og 40 prosent av befolkningen vil oppleve søvnparalyse minst én gang i livet.^[2]

Søvnparalysen kan vare fra noen sekunder til noen minutter, men man vil sjelden ha noe realistisk tidsopplevelse i denne tilstanden.

I folketroen

I gamle dager trodde enkelte at disse opplevelsene var virkelige. Det oppsto derfor myter om at hvis man ikke oppførte seg skikkelig, ville det komme et troll eller en heks for å straffe deg om natten. Særlig kjent er forestillingene om «å bli ridd av en mare» og mareritt. På grunn av paralysen føles kroppen gjerne tung, som om noen sitter på brystet eller ryggen, og det kan være vanskelig å puste.

Søvnparalyse kan også være en årsak til opplevelser av å bli besøkt eller bortført av overnaturlige krefter, som romvesener og spøkelser.^{[trenger referanse]}

Hypnagog og hypnopomp

Fremmedordet «hypnagogi» (hypnagogie , tysk Hypnagogie og engelsk hypnagogia) kan brukes om overgangen mellom våken tilstand og søvn. Adjektivet «hypnagog» betegner det som skjer når en person sovner eller døser. Hypnagoge hallusinasjoner (på fransk halucinations hypnagogiques) er hallusinasjoner som kan forekomme rett før en sovner. De er harmløse, men kan være skremmende.

På samme vis kan «hypnopompi» (på engelsk hypnopompia) brukes om tilstanden når en våkner opp. Hypnopompe hallusinasjoner er sansebedrag ved oppvåkning.

Betegnelsen «hypnagogi» skal stamme fra en atikkel av den franske kulturhistorikeren Alfred Maury (1817–1892) fra 1848. Begge betegnelsene ble videre kjent gjennom den engelske poeten Frederic William Henry Myers (1843–1901).

Enkelte mener imidlertid at det er unødvendig å skille mellom innsovning og oppvåkning i denne sammenhengen, og bruker «hypnagog» om begge bevissthetstilstandene. Hypnagoge sansebedrag ble først beskrevet av Jules Baillarger (1809–1890) i Frankrike og Wilhelm Griesinger (1817–1869) i Tyskland omkring 1845.

Se også

• hypnagog hallusinasjon, hallusinasjon i forbindelse med innsovning
• hypnopomp hallusinasjon, hallusinasjon i forbindelse med oppvåkning
• bevisst drømming (lucid dreaming, LD), bevissthetstilstand der personer er klar over at de drømmer
• falsk oppvåkning
• dyssomni, søvnforstyrrelser
• drøm, drømmetydning
• mareritt
• REM-søvn (rapid eye movements), drømmesøvn
• hallusinasjon, sanseopplevelse uten ytre sansepåvirkning
• søvnforskning