Samholdbevegelsen

Samholdbevegelsen var en sosialpolitisk organisasjon som ble etablert i Arendalsområdet etter Arendalskrakket høsten 1886. Bevegelsen besto av minst tre arbeiderforeninger, Samhold 1, 2 og 3, fordelt rundt Nidelvas munning i Arendal, i kommunene Barbu, Øyestad og Hisøy. Bevegelsen ble initiert av møter som ble arrangert, for å diskutere hva som kunne gjøres for å hjelpe de arbeidsløse, etter at en rekke bedrifter hadde gått konkurs. Fra starten deltok medlemmer av partiet Venstre, arbeidere fra området og en del kvinner som var gift med sjøfolk.^{[1] [2] [3]}

Arbeiderforeningen Samhold holdt sine møter i losjehuset «Sigholts Minde». Huset ble bygd i 1886 som møtelokale for en avholdsforening. Det lå ved Ormetjern på grensa mellom de daværende kommunene Barbu og Øyestad og ble fødested for Det Norske Arbeiderparti i 1887. Huset står der ennå og eies av Fortidsminneforeningen, men tjernet er fylt igjen og har blitt parkeringsplass ved kjøpesenteret Maxis.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Foreningen Samhold 1

Foreningen Samhold 1 holdt sine møter losjehuset «Sigholts Minde» ved Ormetjern på Strømsbu i Barbu kommune. Avholdsbevegelsen sto sterkt i alt reformarbeid blant arbeiderne på denne tiden; det var derfor ikke tilfeldig at møtene ble holdt i et losjehus. Bevegelsen hadde støtte fra politikere i partiet Venstre, og det første året fra avisen Agderposten. ^[4] Samholdforeningene var, i motsetning til tidligere arbeiderforeninger, basert på at ledelsen i foreningene selv var arbeidere.

«Arendalsmøtet»

I 1887 tok Samhold-foreningene initiativ til et møte for å stifte et politisk parti på nasjonalt nivå, Det norske Arbeiderparti. Delegater fra arbeiderforeninger i Oslo, Bergen, Kristiansand og Arendal deltok på stiftelsesmøtet, som ble arrangert 21.–23. august i losjehuset «Sigholts Minde» i daværende Barbu kommune, rett utenfor Arendals bygrense. I bøker om partiets historie omtales dette møtet som «Arendalsmøtet».^[5]

Stemmerett var møtets viktigste tema, ut over selve partistiftelsen. Stemmerett for alle ble foreslått, og Karl Fostvedt fra Samhold ønsket da å presisere at stemmerett skulle være både for menn og for kvinner. Dette ble vedtatt. Partiet første styre vedtok i desember 1887 en resolusjon om stemmerett der dette fremmes som et krav rettet til Stortinget. Resolusjonen ble sendt til Stortinget.^[6]

Virksomhet 1887–1888

Det første året etter partistiftelsen var styret i partiet basert på Samhold-foreningene i Arendal. Anders Andersen fra foreningen Samhold 1 var partiets første formann.^[7]

Samhold-foreningene startet egen avis, Samholds Avis, med Andreas Hansson som redaktør. Avisen ble trykket på eget trykkeri.^[8]

Samholdbevegelsen i Arendal fikk kort levetid. Allerede i 1888 gikk bevegelsen i oppløsning.^[9]

Kulturarvstatus

Bygningen Sigholts Minde i Arendal, der Det norske arbeiderparti ble stiftet, hører i dag til Norges demokratiske kulturarv, sammen med Frostatinget, Eidsvoll 1814 og Stortingsbygningen.