Satan
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Satan (fra standard hebraisk שָׂטָן, śāṭān, og arameisk שִׂטְנָא, på gresk Σατανάς, Satanás og latin Satanas, et ord som betyr «motstander») er navn eller betegnelse på en overnaturlig skikkelse i jødedommen, kristendommen og islam. Satan-figuren har utviklet seg over tid, men blir gjerne omtalt som en fallen engel, en demon eller ond ånd. I kristendom og islam er Satan ofte ensbetydende med djevelen, personifikasjonen av ondskap og herskeren over det onde. Skikkelsen kalles al-shaytan eller Iblis av muslimer.
I Bibelen, de kristnes hellige skriftsamling, spiller Satan spiller ulike roller i Det gamle og Det nye testamentet. I jødenes hebaraiske bibel, som tilsvarer Det gamle testamentet, er Satan en anklager som tester menneskers gudstro, som i Jobs bok.[trenger referanse] Skikkelsen er ikke nødvendigvis ond, men del av Guds domstol.[trenger referanse] I Det nye testamentet opptrer figuren hyppigere og endrer karakter. Han blir beskrevet som en opprørsk demon som er Guds og menneskehetens største fiende. Skikkelsen en klar motstander av Jesus, en bedrager og forfører som frister ham.
Få tilhengere av moderne satanisme tror på Satan, men setter mennesket i sentrum.
Satan omtales i Bibelen som en frafallen engel. Hans egentlige navn omtales ikke, men han omtales ved titler som:
Lucifer er et navn som er knyttet til djevelen gjennom populærkulturen i nyere tid, under påvirkning fra John Milton.[trenger referanse] I noen skrifter i Talmud og Kabbalah er Satan noen ganger kalt Sammael.[trenger referanse] I noen jødiske verker står det at Sammael er en slags separat engel.[trenger referanse] Forskere innenfor angelologi[hvem?] og demonologi mener imidlertid at disse forskjellige navnene henviser til en rekke forskjellige engler.
I tillegg brukes følgende navn, som ikke er hentet fra Bibelen, men er folkelige betegnelser som særlig fremhever oppfatningen av Satan som en arketype eller personifikasjon av «det onde»:
I islam er Iblīs (arabisk إبليس) (egennavn som vil tilsvare Satan eller Lucifer ved en oversettelse fra arabisk). Han nevnes ofte i Koranen ved navnet Shaitan, eller al-Shaitaan («djevel», «djevelen»). Iblis er nevnt elleve ganger, mens Shaitan, (som også betyr ondskap) er nevnt 87 ganger. Iblis har visse likhetstrekk med Lucifer i kristendommen, i og med at han ikke nødvendigvis er ond. Han skal ha avslått å bøye seg for Adam på Guds (Allahs) befaling, gjorde opprør mot Gud og ble derfor kastet ut av Himmelen. Noen grener av Islam[klargjør] anser Iblis for å være ærbar som følge av dette, fordi han bare ville bøye seg for Gud alene. Gud ga ham da oppgaven å sette menneskene på prøve, straffe onde mennesker, men også å hjelpe gode. Dette kan minne mye om noen framstillinger om Lucifer, som distinkt fra djevelen. Iblis kan etymologisk stamme fra Diabolos.[klargjør]
Bibelen beskriver Satan som en åndeskapning (Jobs bok 1 og 2). Siden han kalles «herskeren over de onde ånder» så er det tydeligvis mange andre onde åndeskapninger som følger ham.
Bibelen gir ikke inntrykk av at Satan ble skapt som en ond person, da Femte Mosebok 32:4 sier om Skaperen: «Han er Klippen, fullkomment er hans verk, rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» Satan ble sannsynligvis skapt som en god åndeskapning med en fri vilje, men at han senere utviklet et sterkt ønske om å bli tilbedt, i stedet for Gud. Jakobs brev 1:13-15 sier: «Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Den som blir fristet, lokkes og dras av sin egen lyst. Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.»
Siden Satan betyr «motstander» og Djevelen betyr «baktaleren», så er det sannsynlig at dette ikke er Satans opprinnelige navn, men at det er noe han har fått i ettertid. Bibelen sier ikke noe om Satans opprinnelige navn.
I Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) oppfattes Satan bedre som en ond åndeskapning, enn det ondes personifikasjon. Han beskrives som en engel som jobber med å finne feil hos menneskene, og som har som hovedmål å motarbeide Gud og hans representanter på jorden.
Siden ordet Satan betyr «motstander» blir dette ordet også brukt i generell betydning om noen som står imot en annen:
I Esekiels bok 28:12-19 blir det beskrevet en klagesang over kongen av Tyrus. Mange mener at denne sangen har en parallell til Satan Djevelen:
Det blir ofte tolket som at det var Satan, selv om han ikke blir nevnt ved navn, som talte gjennom en slange til Eva, og som overtalte henne til å gjøre opprør mot Gud. Bibelen kaller derfor Satan for «den gamle slangen» (Johannes' åpenbaring 12:9). For å nå sitt mål i å få folk til å vende seg bort fra Gud, benytter han ofte smarte metoder for å lure menneskene til å tro at de gjør det som er riktig, når de egentlig gjør det som er galt, noe Bibelen forklarer i Paulus' andre brev til korinterne 11:14,15 – «Det er ikke noe å undre seg over. For selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.»
Evangeliet etter Matteus 25:41 viser at Gud har til hensikt å tilintetgjøre Satan og hans engler, når Guds tid er inne til det: «Så skal han si til dem på venstre side: «Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler.»
I kristen tradisjon finnes ingen avbildninger av Djevelen, Satan eller Lucifer fra før 500-tallet, og først på 800-tallet ble fremstillinger av Satan vanlige. Senere forekom han nesten like ofte i kunsten som jomfru Maria eller Jesus Kristus på korset. Særlig ble Satan fremstilt i ferd med å bortvises av Kristus eller Sankt Mikael. Frem til 1000-tallet blev Satan avbildet i menneskeskikkelse. Først i 1100-tallet utviklet han dyriske trekk som hale og horn. Ofte hadde han også vinger, først av fjær slik som englene. Fra 1100-tallet fikk han flaggermusvinger i stedet. De glødende øynene, den krumme nesen og lansen eller gaffelen han bærer på, ble de faste attributtene hans. På slutten av 1200-tallet begynte man å latterliggjøre ham i prekensamlinger og på bilder. Spesielt innvirket den irske munken Tundals visjon på oppfatningen av djevleskikkelsen. Hos Dante i Den Guddommelige Komedie har Lucifer tre hoder, som en parodi på Treenigheten. Den isnende vinden fra vingene hans står i motsetning til Den hellige ånd, som bringer varme og fellesskap. Det flyter blod, vann og tårer fra de forræderne som Lucifer tygger mellom kjevene sine, slik det fløt blod, vand og tårer fra Kristus på korset. Lucifer står til livet i is, slik Jesus stod til livet i Jordanelven da han ble døpt. Som Kristus bar all verdens synder, knuges Lucifer av vekten av den samme verden.[12]
Satan er framstilt eller blir nevnt i en rekke filmer, ikke minst i amerikanske underholdningsfilmer. Lista viser et utvalg.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.