Skarifikasjon

Skarifikasjon, arrtatovering eller scarification er å lage riss/arr i huden. Dette har lange tradisjoner i Afrika, selv om det ikke er begrenset til bare dette kontinentet. I nyere tid er denne form for kroppskunst blitt populær i visse miljøer.

Malcolm Jenkins, en tidligere profesjonell amerikansk fotballspiller

Skarifikasjon fra Afrika

Man skjærer overfladiske kutt i huden eller skraper, etser, brenner eller på annen måte skader huden slik at det dannes arr. Det lages design som mønstre, border, eller i nyere tid bilder og tekst. Kroppen bruker 6–12 måneder på å helbrede skadene, i denne perioden kan man ved hjelp av ulike metoder forverre arrdannelsen ved å holde sårene åpne. Arrdannelse teknikken og etterbehandling avgjør om arret stikker ut eller er flatt.^[1][2]

Skarifikasjon var vanlig i urfolkskulturer i Afrika (spesielt i vest), Melanesia, Australia, Amazonas, i noen urfolkskulturer i Nord-Amerika og hos Mayaene. Arkeologer har datert skarifikasjon tilbake til 2000 f.Kr.^[2][3]

Scarification kan nå være mindre vanlig blant urfolkssamfunn, ettersom det ser ut til å være mindre aksept for det ettersom tradisjonell praksis dør ut.^[3]

Tradisjonelt har mange urfolk brukt skarifikasjon som en rituell praksis eller for å markere sin tilhørighet til en gruppe, i dag brukes det som en personlig identitet.

• 
  Datooga kvinne fra Tanzania
• 
  Mundari mann fra Sør-Sudan
• 
  En måned gammel Kanuri baby fra Nord-Nigeria
• 
  Stamme ved Sepik-elv i Papua New Guinea

Se også

• Kroppsmodifikasjon
• Tatovering
• Piercing
• Kunstig skalleforming
• Fotbinding