Secession

Secession (fra lat. secessio spalte av, som på tysk er blitt å bryte ut) er en betegnelse for grupper av spesielt tyske og østerrikske kunstnere som brøt med de anerkjente akademiske kunstinstitusjonene.^[1] Målet var å føre kunsten ut av inngrodde mønstre og videre, på den tid mot impresjonismen og art nouveau.

Utstillingslokalet til Wiener Sezession er i dag et statlig museum.

Foto: Gryffindor

Det første bruddet fant sted i Paris i 1890, da Meissonnier og Puvis de Chavannes åpnet Salon au Champs-de-Mars.^[2] Dette førte etter hvert til lignende fenomener i andre land. De betydeligste gruppene fantes i München (1892), Wien (1897) og Berlin (1898).^[1] Det var også slike grupper i Transilvania (som nå er en del av Romania) og Ungarn.

Les mer

• Wiener Sezession, som ble etablert i 1897, omfattet blant andre Gustav Klimt og art nouveau-stilen.^[1]

• Berliner Secession, som var den mest avantgardistiske, oppsto da kunstnerforbundet refuserte Munchs malerier (1892),^[3] men ble formelt stiftet først i 1898. I 1910 gikk Berliner Sezession i oppløsning, men ble etterfulgt av Neue Sezession, som ble dannet med medlemmer som Emil Nolde, Max Pechstein og andre kunstnere som senere stiftet Die Brücke, samt Vasilij Kandinskij.