Reform 97

Reform 97 var en grunnskolereform som ble iverksatt av regjeringen Brundtland III, under daværende utdanningsminister Gudmund Hernes.^[1] Reformen trådte i kraft i august 1997. Reformen innebar en endring av grunnskoleløpet fra ni til ti år, og en endring i skolestart fra syv til seks års alder. Andre sentrale momenter i reformen, var innføring av skolefritidsordningen og et nytt læreplanverk.^[1]

Under Reform 97 ble det tiårige grunnskoleløpet delt i tre trinn, med småskoletrinnet (1. til 4. klasse), mellomtrinnet (5. til 7. klasse) og ungdomstrinnet (8. til 10. klasse).^[1] Denne inndelingen ble senere endret til to trinn, med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.^[2]

Reform 97 ble gradvis innført over en treårsperiode, fra 1997 til 1999.^[1]

Enhetsskolen

Reform 97 bygger på prinsippet om «enhetsskolen».^[1] I begrepet ligger at alle norske barn og unge, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, har rett på samme opplæring i grunnleggende kunnskaper. Formålet er å gi hele befolkningen den samme «grunnkvalifiseringen», og dermed også de samme mulighetene for å kunne lykkes senere i livet.^[3] I veiledningen til Reform 97 står det: «Grunnskolen skal gi en likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem bygd på det samme læreplanverk».^[1]

Bakgrunnen for reformen

Reform 97 ble utarbeidet som et svar på utfordringer forbundet med den øvrige samfunnsutviklingen.^[4][5] Levekårene for særlig de minste barna hadde endret seg mye, og en økende andel aleneforsørgere, en økende andel kvinner i arbeidslivet, samt økende mediepress rettet mot barn og unge, skapte en bekymring for at barn levde stadig «fjernere fra de voksnes verden».^[5] I tillegg hadde Norge fått en økende innvandrerbefolkning. En tidligere skolestart kunne motvirke forskjeller i læringsevne på bakgrunn av ulike oppvekstvilkår og sosial bakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn skulle sikres et norskspråklig miljø og tilpasset opplæring, fra ett år tidligere. Frem til da hadde skoleforberedende tiltak i barnehagene vært frivillige, og med en tidligere skolestart kunne man sikre at alle barn fikk de samme vilkårene.

Som svar på de ulike samfunnsutfordringene, skulle Reform 97 bestå av «en barnereform, en familiereform og en skolereform».^[6] Disse kom til uttrykk på følgende måte:^[1]

• Skolereformen: Skolestart fra seks år og innføring av nytt læreplanverk for opplæring i en tiårig grunnskole.
• Barnereformen: Grunnskolen fikk medansvar for å gi barna gode oppvekstvilkår.
• Familiereformen: Tilbud om skolefritidsordning og økt skolegang, skulle gi trygghet for barnas trivsel og vekst mens foreldrene var på arbeid.

Fra førskole til førsteklasse

Forslaget om å ha obligatorisk skolegang for seksåringer, skapte splid på Stortinget da forslaget var på høring i 1993.^[5] Arbeiderpartiet (Ap), Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) dannet flertall for tidligere skolestart, mens Kristelig Folkeparti (KrF), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) gikk imot.^[5] Til slutt inngikk Ap, Sp og SV et kompromiss, under forutsetning av at innholdet i det første skoleåret skulle tilsvare pedagogikken fra førskolen. Seksåringsreformen skulle være "en pedagogisk reform", med lek som pedagogisk metode.^[7] Seksåringenes "egne behov" skulle danne grunnlaget for pedagogikken og formidlingen, og fri og naturlig lek skulle inngå i undervisningen.^[5]

Videre skulle hele småskoletrinnet preges av en "overgangspedagogikk" - som skulle bestå av en kombinasjon av de beste elementene fra pedagogikken i barnehagen og småskolen.^[5] Samtidig skulle leken være et pedagogisk virkemiddel gjennom hele småskoletrinnet.^[5]

På småskoletrinnet skulle det også være to pedagoger (allmennlærer eller førskolelærer) i klasser med mer enn 18 elever.^[1] Leseopplæringen skulle starte først i andreklasse.^[8] Dette ble senere endret til å gjelde fra førsteklasse, med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.^[9]

Evaluering av Reform 97

I 1998 fikk Norges Forskningsråd i oppdrag av Kirke-, utdannings-, og forskingsdepartementet å evaluere Reform 97. "Program for evaluering av Reform 97" ble så opprettet i 1999, og i 2003 leverte programstyret sin forskningsrapport.^[10] Evalueringen var organisert som et forskingsprogram av til sammen 27 forskingsprosjekter. Professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug, var forskningsleder. Haug oppsummerte forskningsresultatene med at reformen hadde vært for ambisiøs. Lærerne mente at læreplanen var for omfattende, hvilket førte til utarbeiding av lokale undervisningspopplegg. Dette medførte at variasjonen mellom skolene ble svært store.^[11] Forskerne konkluderte videre med at sentrale begrep i reformen var uklare og dårlig definert, hvilket medførte svært ulike tolkninger av disse. I tillegg ble den eleaktive undervisningen ofte ofte erstattet med formidlingsorientert pedagogikk, da allmennlærere manglet den nødvendige etterutdanningen i førskolepedagogikk.^[11]

I rapporten påpekes at det forelå utilstrekkelig med data om tilstanden i grunnskolen før innføringen av reformen. I tillegg ville det første kullet med elever som startet i 1997, gå ut av grunnskolen først i 2007.^[10] Dette gjorde det vanskelig å konkludere noe sikkert om effekten av reformen, og særlig på det tidspunktet evalueringen ble foretatt.

I 2017 uttalte Peder Haug at innføring av reformen ikke har hatt noen effekt å vise til.^[12]

Kritikk av seksåringsreformen

Flere forskere har påpekt at skolestart i seksårsalder kan utgjøre en tøffere omstilling for gutter enn jenter, da jenter generelt sett blir tidligere modne.^[13][14] Dette kan igjen medføre at noen gutter feildiagnostiseres med ADHD-diagnose.^[14]

Andre kritikere viser til at formålet med seksåringsreformen, der læring via lek sto i fokus, ble undergravet med innføringen av Kunnskapsløftet.^[12][14] Da ble leseopplæring innført fra førsteklasse, og regelen om to pedagoger for større klasser bortfalt. Blant disse kritikerne er Gudmund Hernes, som blant annet har uttalt at "R97 er i dag hverken den som ble vedtatt eller tenkt".^[15][16]

Forskningen viser heller ikke at Reform 97 førte til en utjevning av sosiale forskjeller.^[14]

Når det gjelder skoleresultatene til minoritetselever, kan Reform 97 ha hatt en positiv effekt. Minoritetselever med ti års skolegang klarte seg litt bedre faglig sett, sammenlignet med minotiritetselever med bare ni år. Årsaken kan være språklige fordeler av å møte majoritetselever tidligere.^[14]

Ny evaluering av seksårsreformen

I 2018 fremmet KrF et forslag om en evaluering av seksårsreformen.^[17] Forslaget fikk støtte fra samtlige partier på Stortinget.^[18][19]

I 2020 ble det klart at forskere fra Fakultet for lærerutdanning ved Oslomet - storbyuniversitetet og Norsk institutt for by- og regionsforskning skal stå for den nye evalueringen.^[20] Prosjektet skal ferdigstilles i 2023.

Se også

• Kunnskapsløftet
• Enhetsskolen i Norge
• Gudmund Hernes