Slaget ved Florvåg

Slaget ved Florvåg eller Florvågslaget var et stort sjøslag utkjempet 3. april 1194 utenfor Florvåg på Askøy. Motstanderne var Kong Sverre og «Øyskjeggene»^[1] (opprørere organisert på Orknøyene), ledet av blant andre Olav Jarlsmåg, svoger av Orknøy-jarlen Harald Maddadsson. Nærmere 2000 mann falt, deriblant øyskjeggenes kongsemne Sigurd Magnusson og Olav Jarlsmåg. Store verdier gikk tapt. Kong Sverre gikk seirende ut av striden. Øyskjeggenes flåte (Orknøyflåten) ble nesten utslettet etter dette slaget.^[2]

Slaget ved Florvåg
Konflikt: Borgerkrigstiden
Dato 3. april 1194 Sted Utenfor Florvåg på Askøy ved Bergen Resultat Tilintetgjørende seier for birkebeinerne
Stridende parter
Sverre Sigurdssons kongedømme	Sigurd Magnusson som tronpretendent for Øyskjeggene
Kommandanter og ledere
Sverre Sigurdsson	Olav Jarlsmåg
Styrker
20 skip med trolig under 2000 mann	14 store skip trolig med cirka 2000 mann
Tap
Ukjent, men betydelig	Få unnslapp. Nærmere 2000 døde

Opprørerne fra vest

Opprørsgruppen (Øyskjeggene, norrønt: eyjarskeggjar) ble ledet av blant andre Olav Jarlsmåg (måg = svoger), svoger til orknøyjarlen Harald Maddadsson. En av initiativtakerne var lensmannen Hallkell Jonsson til Blindheim, gift med Erling Skakkes datter Ragnhild. Gruppens utpekte konge var Olav Jarlsmågs 13 år gamle fostersønn Sigurd, sønn av kong Magnus Erlingsson og hans elskerinne Gyrid Aslaksdatter (død 1193). En annen deltaker var Sigurd Jarlsson, sønn av Erling Skakke og hans elskerinne Åse den lysende. Hjalterne (= folk fra Hjaltland, det norrøne navnet på Shetland) sluttet seg også til, sverget troskap til Sigurd Magnusson og tok ham til konge. Sommeren 1193 ankom øyskjeggerne Viken med 23 skip og rundt 2000 mann. Sigurd ble tatt til konge ved Haugating. Opprørerne var fredelige og lot folk fortsette som før. Etter en trefning i Borg flyktet birkebeinerne inn i landet, og øyskjeggene møtte ingen annen motstand.^[3]

Florvåg, der slaget stod.

Flåten fortsatte til Danmark så langt sør som Trave, og sikret seg stor rikdom. Høsten 1193 seilte de nordover og underla seg og beskattet alt landet sør for Stad. De kalte seg «gullbeiner» (i motsetning til «birkebeinerne»).^[4] Snart seilte de inn i Bergen havn og fikk raskt kontroll over byen, men ikke over festningen Sverresborg.^[5] I stedet samlet øyskjegg-flåten seg i den lune havnen Florvåg på Askøy – rett overfor Bergen.^[6]

Mariakirken i Bergen. De døde øyskjeggene ble begavet på kirkegården.

Slaget

Festningen Sverresborg ble holdt av birkebeinerne over vinteren; noen sluttet seg imidlertid til øyskjeggene. Kong Sverre selv var i Trondheim og ble utropt til leidang i herredene. Han seilte sørover til Bergen i påsken og lot seg selv rodd inn i byen, mens resten av hæren rodde sørover til dagens Gravdal. Kongen ba borgerne om menn til slaget, og lot skipene fortøye ved Kvarven i Gravdal, rett overfor Florvåg.

Han fikk beskjed om at øyskjeggene ville angripe ved daggry. Kong Sverre hadde ikke mer enn 20 ganske små skip, mens motstanderne hans hadde 13 skip, de fleste av dem store. Etter hvert kom det også hjelp innenfra Bergen, 90 mann i et langskip, alle i ringbrynje.

Øyskjeggene hadde plassert Seiersfluen, kong Sverres merke, på baugen på høvdingens skip, men birkebeinerne gjenerobret snart dette merket. Sigurd Magnusson (født 1180) ble drept mens han svømte; han var bare 14 år gammel.

Så rodde Loden, sønn av Pål Småt-øye, og Hallvard Bratte av gårde med to skip. Olav Jarlsmåg svømte i land, men birkebeinerne vasset ut for å møte ham og drepte ham. Hallkell falt i kampene på skipet sitt, og mesteparten av folket hans. Nesten hele øyskjegg-hæren falt, men noen ble såret.

Kongen hadde sagt at det ikke skulle synges messer i byen før han var kommet tilbake fra slaget, hvis det ikke varte for lenge. Nå rodde han inn til Bergen og nådde høymessen.

Liket av motstandernes høvding Sigurd Magnusson ble gravlagt av kong Sverre på kirkegården i Mariakirken. De andre avdøde øyskjeggene ble lagt i en stor grav, og Olav Jarlsmåg ble lagt på toppen. Det ble sagt at de hadde lidd nederlag fordi de var modige og ikke søkte dekning.

Sigurd Jarlsson seilte østover til Viken og derfra til Danmark; deler av hæren fulgte ham. Nær 2000 mann hadde dødd.^[7]

Ettervirkninger

Etter slaget inngikk kong Sverre et forlik med jarl Harald, der Hjaltland kom under norsk overherredømme.^[8]

År 2015

I 2015 ble havbunnen utenfor Florvåg fotografert i detalj av Statens Kartverk. De lette spesielt etter «kastesteiner», lange skarpe steiner som ble kastet mot fiendens skip. Steinene kunne skade mennesker alvorlig, og kastesteiner er kjent fra andre av kong Sverres sjøslag, inkludert slaget ved Fimreite i 1184. De kunne også brukes som ballast eller bearbeides til brynesteiner.^[9]