Spiss giftslørsopp
soppart From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) er en svært giftig skivesopp som har blitt forvekslet med matsopp og forårsaket alvorlige forgiftninger og dødsfall. Soppen er rødbrun til oransjebrun på hatt, stilk og skiver, med gule belter på stilken.
Remove ads
Utbredelse
I Norge er soppen vanlig til og med Nordland. Soppen ses oftest i fuktig granskog, men kan også finnes i annen skog.[1]
Beskrivelse
Fruktlegemer av spiss giftslørsopp er rødbrune til oransjebrune i fargen. Rester av sløret ses tydeligst midt på stilken som gule belter.[2]
Den rød- til oransjebrune hatten er fint fibret, med en bred til tilspisset pukkel, en forhøyning på hattens midtparti.[3] Denne er karakteristisk for arten.[4] Mot hattkanten kan den være fint småskjellet.[2]
Tidlig i fruktlegemets vekstsyklus er hatten kjegleformet eller klokkeformet, men med tiden retter den seg ut og blir hvelvet og etter hvert utbredt.[2] Hatten blir mellom 3–8 cm bred.[5]
Etterhvert som hattkanten strekker seg utover fra stilken kommer skivene til syne under et spindelvevsaktig slør som er karakteristisk for slekten. I hattkanten kan ofte slørrester henge igjen som tynne gule tråder.[5] De utrandete, tilvokste skivene under hatten er lyst okerbrune, men modne sporer er brune og sørger for at skivene gradvis mørkner og blir rustbrune.[3]
Lignende arter
Flere andre arter kan ligne på spiss giftslørsopp. Den like giftige butt giftslørsopp (C. orellanus) har flere likheter, men den er som oftest uten belter på stilken. I tillegg har den butt pukkel, mørkere farge og en mer småskjellet struktur på hatten.[2] Kanskje den viktigste forskjellen er voksested. Spiss giftslørsopp er først og fremst en barskogart, mens butt giftslørsopp vokser i varmekrevende eikeskog.[2]
To andre slørsopper som også vokser i barskog er gulbelteslørsopp (C. gentilis) og oransjeslørsopp (C. limonius).[2] Oransjeslørsopp er ingen matsopp, men anses ikke lenger som giftig.[6] Skivene er gulere enn hos spiss giftslørsopp, og hatten er hygrofan. Skivene er dessuten mer tettstilte.[6] Gulbelteslørsopp har også hygrofan hatt, og i tillegg er den mindre og spinklere enn spiss giftslørsopp.[2] Skivene er dessuten gulbrune i forhold til de mer rødbrune skivene hos spiss giftslørsopp.[7]
Spiss giftslørsopp har blitt forvekslet med traktkantarell av soppsankere, siden de ofte kan vokse i samme miljø.[8][9] Den skal også ha blitt forvekslet med kantarell, selv om disse soppene likner lite.[10][11]
Remove ads
Galleri
Sammen med traktkantarell
Gule bånd på stilken
Variabel form
Klokkeformet hatt
Spiss puklet hatt
Vokser alene eller i grupper
Middels fjernstilte skiver
Gulbelteslørsopp
Oransjeslørsopp
Forgiftningsforløp
Spiss giftslørsopp inneholder giftstoffet orellanin, et stoff som skader lever og nyre, men som virker sakte og gir alvorlige symptomer først etter 3–17 dager.[12] Fordi soppen er giftig i svært små mengder og fordi giften gir symptomer sent er ofte skadene på nyrene uopprettelige når den som er rammet oppsøker lege.[12] I mange tilfeller er nyretransplantasjon nødvendig.
Ved mistanke om inntak av giftslørsopp anbefaler giftinformasjonen å ta kontakt på deres døgnåpne telefon, for å få råd om videre oppfølging.[13]
Remove ads
Historie
Det var først omkring 1950-årene det ble oppdaget at slørsopper kunne være svært giftige. Over 100 personer i Polen ble forgiftet av en oransjebrun sopp som vokste i løvskog. Omkring 20 blant dem som ble forgiftet døde av skadene. Det viste seg å være butt giftslørsopp.[14] På grunn av dette har det lenge vært en regel blant norske soppsakkyndige at «slørsopper ikke er mat».[15]
Så sent som i 1977 ble det utgitt en bok om giftsopper i Norge hvor man kunne lese at Cortinarius speciosissimus, et tidligere navn på spiss giftslørsopp, antagelig fantes hos oss, men at den ennå ikke var påvist.[15] Samme år ble det publisert 4 funn av spiss giftslørsopp på stedene Drøbak, Ås, Setskog og i Nordmarka.[16][17] Senere er det funnet flere feilbestemte funn i eldre samlinger.[18]
Senere har det blitt klart at den er nokså vanlig i Norge i sur barskog, Nord til Nordland.
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads