Ståle Dingstad

Ståle Dingstad (født 1965) er en norsk akademiker som er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo.^[3]

Ståle Dingstad
Født		1965[1]
Beskjeftigelse		Litteraturviter
Arbeidssted		Universitetet i Oslo[2]

I 2002 tok han doktorgraden (dr.art.) med en avhandling om Knut Hamsun.^[3]

Dingstad forsker blant annet på bokhistorie. Sammen med Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy skrev han boken Litterære Kretsløp : Bidrag til en norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo, som ble gitt ut i 2017 på Dreyers Forlag.^[4]

Dingstad er kanskje mest kjent for sitt arbeid med fremstillinger av minoriteter, spesielt jøder, i nordisk litteratur, hvordan fremstillingene har endret seg i historisk perspektiv, og hva slags sammenheng man kan se mellom disse nedskrevne tankebildene og de handlinger minoriteter blir utsatt for. I den forbindelse har han blant annet gitt ut boken Hamsun og Holocaust (2021, Dreyers Forlag),^[5][6]som tar sikte på å undersøke, presentere og klargjøre hva Hamsuns antisemittisme betød i praksis for hans samtid og hans litteratur. Etter at denne boken var blitt publisert verserte en lang debatt i flere riksdekkende medier om forholdet mellom Hamsuns litteratur, hans antisemittisme og det lesende samfunns holdninger til dette. Dingstad måtte også tåle en del kritikk fra de som syntes han var i overkant bombastisk i sine slutninger, spesielt da han i en kronikk i Morgenbladet med tittelen 'Hvor lenge skal estetikken unnskylde etikken i Knut Hamsuns forfatterskap?'(Dingstad 2021) argumenterte for å legge ned Hamsunsenteret.^{[trenger referanse][7]}Som en alternativ løsning foreslår han at senteret kan omgjøres '(....) til et formidlingssenter for landets urbefolkning og nasjonale minoriteter der en vesentlig del av oppmerksomheten vies Hamsuns bidrag til folkemordet på jødene.'^[8] Denne kronikken ville ta et oppgjør med en rådende dobbeltholdning ovenfor Hamsun, der et skarpt skille mellom forfatterens politiske ideologi på den ene siden og estetikken i hans skjønnlitteratur på den andre, var til hinder for å se ideologiens innvirkning på det dikteriske, ifølge Dingstad.

Alvhild Dvergsdal, fag-og forskningsansvarlig ved Hamsunsenteret i 2021, svarte på kritikken fra Dingstad angående Hamsunsenterets samfunnsoppgave i Morgenbladet, 07.mai 2021 med kronikken 'Vi kjenner nå på sterk lyst til å samle Hamsun-fagpersoner, kritikere og forfattere.'^[9]