Stjørdalens Blad

Stjørdalens Blad var en lokalavis i Stjørdal og Meråker kommuner i Trøndelag. Avisen ble grunnlagt i 1892 og kalt «Bladet» på folkemunne. Den ble utgitt som nettavis og tre dager i uken som papiravis. Stjørdalens Blad utkom også flere ganger i året med et eget næringslivsbilag. I 2017 ble Stjørdalens Blad slått sammen med Malvik-Bladet, som den i sin tid hadde etablert. Den nye avisen fikk navnet Bladet.

Stjørdalens Blad
Utgavene av Stjørdalens Blad og bilaget Næring i Stjørdal fra 9. oktober 2010.
Type		Lokalavis
Format		Tabloid
Grunnlagt		1892
Nedlagt		2017
Eier(e)		Amedia
Språk		Norsk
Politisk posisjon		Partipolitisk uavhengig fra 1993,[1] tidligere Arbeiderpartiet og Venstre
Opplag		6 055 (2015)[2]
Lesertall		20 000 (2015)[2]
Nettsted		www.bladet.no

Historie

Stjørdalens Blad var først et radikalt venstreorgan. Avisens hovedkonkurrent de første årene var høyreavisene Stjørdalens Tidende og Stjørdalens Avis, som så ble avløst av bondepartiorganet Stjørdalingen.^[3][4] Stjørdalens Blad ble stanset av okkupasjonsmyndighetene i september 1942 og utkom ikke igjen før frigjøringen i 1945. Det ble derfor en del av avisoppgjøret. Det var da regnet som et uavhengig venstreblad.^[5]

Schefte-familien eide Stjørdalens Blad frem til 1975, da aviskonkurransen i Stjørdal tilspisset seg, og familien solgte den til Trønderpresse AS, som også utgav Arbeider-Avisa i Trondheim. Den politiske tendensen var likevel avtagende.^[3][4][5] I 1988 ble avisen solgt til Norsk Arbeiderpresse (senere A-pressen og Amedia).^[4][6]

Rundt år 2000 ble Stjørdalens Blad utfordret av konkurranse fra LokalAdressa, en lokalutgave av Adresseavisen, og noe senere Byavisa Stjørdal, en av avlegger av Byavisa i Trondheim. Som svar på konkurransen fra LokalAdressa utkom Stjørdalens Blad i en periode med en (gratis) fjerde utgave i uken.^[7][8]

I 2015 solgte Amedia de tre avisene Stjørdalens Blad, Malvik-Bladet og Opdalingen til Polaris Media Midt-Norge.^[9] I februar 2017 ble Stjørdalens Blad slått sammen med Malvik-Bladet, som hadde blitt etablert i 1989 av nettopp Stjørdalens Blad. Avisene hadde da hatt samme redaktør i flere år.^[10]

Redaksjonen og trykkeriet for Stjørdalens Blad lå fra 1961 på «Bladhjørnet» i Kjøpmannsgata. Trykkeridriften opphørte i 1970-årene, da avisen gikk over til offsettrykk og fikk felles trykkeri i Trondheim.^[3] I 2008 flyttet redaksjonen til øverste etasje på Torgkvartalet kjøpesenter.^[11]

En av de mer kuriøse avishistoriene er fra 1928, da en mann ville at Stjørdalens Blad skulle publisere 264 kjærlighetsbrev han hadde fått fra kjæresten, som hevn for at hun hadde gått fra ham. Han fikk ikke utløp for hevntankene gjennom avisen.^[12]

I 1979 ble redaktør Bjarne T. Salberg omtalt i VG, fordi han skrev i en turistbrosjyre at det var et «festlig syn å se bønder i en rulletrapp» på Domus-senteret i Stjørdal.^[13] «Bønder i rulletrapp» ble til en låt av Hans Rotmo på albumet Fæst i Natt, utgitt ved Stjørdalens Blads 100-årsjubileum i 1992.

I 1987 ble et helt lørdagsopplag stjålet sammen med avisbilen. Det medførte at lørdagsutgaven først ble distribuert søndagen etter, da med avistyveriet som forsideoppslag.^[14]

Ansvarlige redaktører

• Johan Foss 1892–1920
• John A. Schefte 1920–1957
• Asbjørn Schefte 1945–1970
• Alv Schefte 1967–1975
• Vidar Schefte 1972–1975
• Bjarne T. Salberg 1975–1992
• Jan Erik Sundøy 1992–2001
• Nils Martin Tidemann 2001–2002
• Geir Olav Flåan 2002–2011
• Kjell-Ivar Myhr 2011–2015
• Frank Cadamarteri (kst.) 2016^[15]
• Linn Yttervik 2016–2017^[16]

Opplag

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:^[2][17]

• 1950: 2 667
• 1951: 2 672
• 1952: 2 789
• 1953: 2 782
• 1954: 2 939
• 1955: 3 059
• 1956: 3 114
• 1957: 3 154
• 1958: 3 132
• 1959: 3 237
• 1960: 3 284
• 1961: 3 326
• 1962: 3 323
• 1963: 3 289
• 1964: 3 266
• 1965: 3 257
• 1966: 3 200
• 1967: 3 200
• 1968: 3 200
• 1969: 3 200
• 1970: 3 161
• 1971: 3 768
• 1972: 4 028
• 1973: 3 809
• 1974: 3 647
• 1975: 3 828
• 1976: 4 320
• 1977: 4 797
• 1978: 5 033
• 1979: 5 159
• 1980: 5 476
• 1981: 5 885
• 1982: 6 062
• 1983: 6 322
• 1984: 6 629
• 1985: 7 019
• 1986: 7 477
• 1987: 7 659
• 1988: 7 787
• 1989: 7 722
• 1990: 7 809
• 1991: 7 978
• 1992: 7 860
• 1993: 7 614
• 1994: 7 424
• 1995: 7 405
• 1996: 7 421
• 1997: 7 277
• 1998: 7 101
• 1999: 7 045
• 2000: 7 105
• 2001: 7 105
• 2002: 7 225
• 2003: 7 344
• 2004: 7 414
• 2005: 7 493
• 2006: 7 634
• 2007: 7 698
• 2008: 7 740
• 2009: 7 622
• 2010: 7 558
• 2011: 7 361
• 2012: 7 217
• 2013: 6 805
• 2014: 6 601
• 2015: 6 055
• 2016: 5 696