De synoptiske evangelier

De synoptiske evangeliene er de tre første evangeliene i Bibelens nye testamente: Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Matteus og Evangeliet etter Lukas.

Et av Jesu mirakler; «Jesus stiller stormen». Det er tilsvarende fortalt i hver av de tre evangeliene, men ikke hos Evangeliet etter Johannes.^[1]

De omtales som synoptiske ettersom de har en sammenfallende, kronologisk framstilling av Jesu liv og lære, med noe fellesstoff og noe særstoff.^[2] Spørsmålet om det nøyaktige vesen av det litterære slektskap mellom de tre nevnte Evangelier — det synoptiske problem — har vært emne for akademisk debatt i århundrer og har vært beskrevet som «den mest fascinerende litterære gåte i alle tider.»^[3]

Man regner med at Markusevangeliet er det eldste, og at de to andre har hentet mye materiale derfra. I tillegg er det en teori om at Matteus og Lukas har brukt et nå tapt evangelium, Q-kilden, som kilde for mye av det stoffet som er felles for disse to, men som ikke finnes hos Markus.^[4]

Begrepet «synoptisk», i den norske betydningen «kortfattet, sammentrengt, oversiktlig»,^[5] kommer via latinske synopticus fra greske σύνοψις, synopsis, i betydningen «se alt sammen», men anvendes hovedsakelig i forbindelse med tre evangeliene.^[6]

Se også

• Det synoptiske problem