Tistedalen

Tistedalen (/'tistæɳ/) eller Tistedal (/tistedal/) er et gammelt sagbrukssted i Halden kommune, omkring fire kilometer fra Halden sentrum. Her har det vært saget trelast siden 1600-tallet, og her ble Mads Wiels Bomuldsfabrique anlagt i 1813. Produksjonen startet i 1815,^[1] som den første moderne industrivirksomheten i Norge. På 1800-tallet ble sagbrukene i Tistedalen samlet til et stort bruk under kartellet Saugbrugsforeningen, som var det største sagbruket i Norge.

Tistedal i 1885

Tistedalen i Norge fremstillet i Tegninger fra 1848. Trykk etter Joachim Frich.

Tistedal har med tiden vokst sammen med bosetningen i Halden. Det finnes likevel lokale friluftslag, fotballag, forskjellige partilag og egen frelsesarmé.

Geografi og geologi

I tillegg til det tidligere tettstedet Tistedal, strekker dalen seg vestover langs elva Tistedalselven (Tista), i nord-sørlig retning. På nordsiden av dalen ved Fosseløkka er det edelløvskog som er veldig spesiell, og foreslått fredet. I bunnen av Tistedalen renner elven Tista fra Femsjøen gjennom Halden og ut i Iddefjorden.

Historie

Ole Gløersen hadde sagbrugsprivilegier i Tistedalen på 1700-tallet.^{[trenger referanse]}

Da^[når?] Norske Skog Saugbrugs trengte deponeringsplass for fyllmasse etter å ha sprengt vekk Skakkestadberget, fikk bedriften lov å bygge opp igjen naturformasjonen. Åskammen strekker nå seg flere meter lengre fram enn det opprinnelige raet.^{[trenger referanse]}

I 1743 skrev presten Johan Cold om en hval som var dukket opp i området. «Den rareste Antiqvitet blandt alle holder jeg for, er det Been-Rad af en stor Hvalfisk, som paa saa uventelig Sted og saa højt oppe fra Søen og over Bjergene, og saa dybt nedgravet i Jorden er fundet i et Leerfald mellem 2de Fjeld oven for Tistedalen ved Friderichshald...» Cold opplyste at det tidligere fantes rester av hvalskjeletter på mange av gårdene i distriktet, men under krigen med Sverige i 1718 ble disse stort sett ødelagt. Cold selv tok vare på et hvalbein som lå på låven som benk for arbeidsfolkene. Senere kom det til løytnant Fabian Frosts raritetssamling, som etter hans død ble oversendt kunstkammeret i København, men Cold opplyste at han ikke visste om hvalbeinet hadde fulgt med dit. Selv tok han funnet som et bevis på Bibelens beretning om Syndfloden.^[2] (Det danske Nationalmuseet opplyser at kunstkammeret mottok og registrerte hvalknokkelen 20. november 1739.)^[3]

Tidlig på 1990-tallet ble det lille tettstedet rammet av fire brutale rovmord. En lokal mann ble i 1994 dømt for Tistedalsdrapene.^{[trenger referanse]}