Tomme

Tomme (av norrønt þumal) er et urgammelt lengdemål, som har variert i både tid og sted over store deler av verden. Den definisjonen av tommen som kan regnes som mest brukt i dag, er den såkalte "Imperial" eller Amerikanske tommen, som tilsvarer 25,4 mm i metersystemet. I skriftlig bruk angis tommer vanligvis med doble anførselstegn etter tallet (15 tommer = 15").

Nomogram som konverterer mellom ulike tomme-standarder, fra midten av 1800-tallet

Historie

Opprinnelige tommer

Som lengdemål tilhører tommen et av de aller eldste lengdemålene vi har kjennskap til. Det er usikkert hvor tommen oppsto som måleenhet, men man vet at den ble brukt som lengdemål i oldtidens Egypt. Opprinnelsen kan ha vært bredden av en tommelfinger, trolig målt på tvers av fingeren ved negleroten. Det finnes imidlertid kilder som hevder at det kan ha vært avstanden mellom tuppen av tommelen og fingerens ytterste ledd, men dette er mindre sannsynlig om man legger kjente mål for tommer til grunn.

Antikke tommer

I den gamle antikke greske kulturen finner man ikke tommen som lengdemål, men kun fingerbredde (daktylos). En fingerbredde utgjorde tverrmålet av langfingeren, målt på tvers av fingeren ved negleroten. En gresk fingerbredde tilsvarte ca. 1,93 cm og stemmer godt overens med kjente europeiske fingerbredder.

Fra Romerriket kjenner man imidlertid til romerske tommer, kalt uncia. En romersk tomme utgjorde ca. 2,47 cm, noe som også passer godt med kjente gamle europeiske tommemål. Den utgjorde 1/12 romersk fot og ble videre inndelt som 12 romerske linjer. Den romerske tommen kan ha variert noe gjennom tid.

Skandinaviske tommer

Den eldste tommen vi kjenner til fra Skandinavia, var fra tidelingstiden (900-tallet) og utgjorde 1/20 alen (såkalt tommelalen) eller 1/10 fot og var ca. 2,37 cm lang. Da stikker kom i bruk omkring år 1100, ble tommen 1/24 av denne. Til å begynne med ca. 2,30 cm, men gradvis økende i lengde til snaut 2,64 cm omkring år 1541, da sjællandsk alen ble innført i Danmark-Norge. Da fotsystemet ble introdusert i 1683, basert på den danske astronomen Ole Christensen Rømers beregninger av rhinske fot, ble tommen snaut 2,62 cm lang. På grunn av feil i Rømers opprinnelige beregninger av rhinske fot ble imidlertid foten fra 10. januar 1698 justert fra 31,402 til 31,38535 cm, og tommen tilsvarende redusert. Denne lengden holdt seg slik til 1820, da foten ved forordning ble satt til 31,375 cm og tommen dermed ble 2,6145833 cm i Danmark. Forordningen ble imidlertid opphevet i 1834 og fot og tomme justert til henholdsvis 31,385 og 2,6154166 cm. Dette tilsvarte en decimaltomme på 3,1385 cm. I Norge ble foten ved lov av 1824 justert til 31,375, og tommen ble da nøyaktig 2,6145833 cm. Som decimaltomme ble den 3,1375 cm.

Danske og norske tommer var stort sett like fra 1500-tallet og fram til metersystemet ble innført. Det kan imidlertid ha vært lokale forskjeller i begge land. Den svenske tommen har i all hovedsak utgjort ca. 0,94607 av norske og danske tommer, men også i Sverige kan det ha vært lokale forskjeller. Mot slutten av 1800-tallet var den svenske tommen lik 2,4742 cm, mens decimaltommen ble 2,96904 cm.

Selv om de tre skandinaviske landene sluttet seg til meterkonvensjonen i 1875, holdt de gamle benevnelsene seg i brukt til langt inn på 1900-tallet. Trelast er et klassisk eksempel på en industri som har brukt tommer som måleenhet like opp til våre dager. Tømmeret blir fremdeles skåret etter tommedimensjoner, men avrundet til nærmeste praktiske mm-mål, 25 mm.

Navnet tomme er ikke lenger offisielt brukt i trelasthandelen, men med utgangspunkt i en slik «metrisk tomme» blir bord av ulike dimensjoner som oppstår ved videre bearbeidelse av skurlast kalt f.eks. et 1'' bord, enten det er skurlast (25 mm), justert skurlast (23 mm) eller høvellast (21 mm). Selv den dag i dag er det ikke uvanlig å betegne trelast og spiker (trådstift) i tommer i dagligtale.

England var tradisjonelt det største eksportmarkedet for norsk trelast, og da var det praktisk at den britiske tommen er litt under 1 mm kortere enn den norske. Bord som var skåret etter norske tommemål ville da etter tørking få omtrent de samme målene i engelske tommer.

Internasjonale tommer

Den internasjonale tommen er definert som 25,4 mm. Denne definisjonen ble bestemt i en avtale mellom USA og Samveldet av nasjoner i 1958.^{[trenger referanse]} Før dette hadde USA og Canada sin egen tomme, som var marginalt forskjellig fra den internasjonale tommen, mens Storbritannia og de andre Samvelde-statene hadde sin tomme definert i forhold til den engelske yard. Denne definisjonen ble vedtatt for Canada. USA, derimot, fortsatte å bruke sin tidligere definisjon, US survey inch, som er definert slik at 1 meter er 39,37 tommer. 1 survey inch blir dermed ca. 25,4000508001016002032004(...) mm, eller 1,000002000004000008(...) internasjonale tommer.

Tabell over gamle norske enheter for lengde

Gamle norske enheter for lengde

Forholdet mellom enhetene (fra 1541)									Omregning til SI-systemet - fra år
navn	tegn B	favn	alen	fot	kvart	tomme	linje	skruppel	1274 C	1274 D	1541 E	1683 F	1824 G	1875 H	1959 J
1 favn		1 A	3	6	12	72	864	10368	1,422 m	1,659 m	1,8978 m	1,8882 m	1,8825 m	1,8822 m	1,8288 m
1 alen		1⁄3	1	2	4	24	288	3456	47,400 cm	55,300 cm	63,260 cm	62,940 cm	62,750 cm	62,740 cm	60,960 cm
1 fot	I	1⁄6	1⁄2	1	2	12	144	1728	-	-	31,630 cm	31,470 cm	31,375 cm	31,370 cm	30,480 cm
1 kvart		1⁄12	1⁄4	1⁄2	1	6	72	864	11,850 cm	13,825 cm	15,815 cm	15,735 cm	15,688 cm	15,685 cm	15,240 cm
1 tomme	II	1⁄72	1⁄24	1⁄12	1⁄6	1	12	144	2,633 cm	2,633 cm	2,636 cm	2,623 cm	2,615 cm	2,614 cm	2,540 cm
1 linje	III	1⁄864	1⁄288	1⁄144	1⁄72	1⁄12	1	12	2,194 mm	2,194 mm	2,197 mm	2,185 mm	2,179 mm	2,178 mm	2,117 mmL
1 skruppel	IIII	1⁄10368	1⁄3456	1⁄1728	1⁄864	1⁄144	1⁄12	1	0,183 mm	0,183 mm	0,183 mm	0,182 mm	0,182 mm	0,182 mm	0,176 mmL

^A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. ^B Skrives: 5^I 11^II 7^III 10^IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). ^C Magnus Lagabøtes landslov definerte en ^Ckort alen og en ^Dlang alen. Avsatte man den korteste^C tommelalen (=18^II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3^II). Den lengste^D, stikke, bla da 21^II (også kalt båtalen). ^ESjællandsk alen blir tatt i bruk. ^FOle Rømers system innført ved lov. ^GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. ^HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. ^JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. ^L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 1⁄8, 1⁄16, 1⁄32 osv. Her er det 1⁄12 som resten av tabellen.

Se også

• Norske måleenheter
• Gamle nordiske lengdemål
• Gamle romerske lengdemål
• Favn
• Alen
• Fot
• Linje
• Skruppel