TrønderEnergi

TrønderEnergi er et energikonsern i Trøndelag.

TrønderEnergi
Org.form		Aksjeselskap
Org.nummer		980417824
Bransje		Strømforsyningsindustri
Etablert		8. februar 1999[1]
Eier(e)		20 oppføringer Orkland Melhus KLP Trondheim kommune Indre Fosen Ørland Åfjord Heim Oppdal Midtre Gauldal Malvik Hitra Frøya Skaun Selbu Holtålen Osen Stjørdal Tydal Rennebu
Datterselskap		TrønderEnergi Kraft
Eierandel i		Tensio Aneo
Hovedkontor		Trondheim (gate: Klæbuveien)
Land		Norge
Adresse		Klæbuveien 118, 7031 Trondheim
Styreleder		Odd Inge Mjøen (2021)
Adm.dir.		Ståle Gjersvold (1. januar 2012)
Antall ansatte		280 (2021)
Nettsted		Offisielt nettsted (no)

Selskapet TrønderEnergi AS er hovedaksjonær i TrønderEnergi Kraft AS, som ^[2]produserer vannkraft og er operatør for egne og andres vannkraftanlegg.

Produksjonssentralen ligger på Berkåk. Hovedkontoret er Energibygget på Lerkendal.^[3] TrønderEnergi eies av 19 kommuner i Trøndelag og KLP.^[4] Før Aneo ble utskilt i 2022 var TrønderEnergi også operatør og eier av vindkraftanlegg, bl.a. selskapet Fosen Vind.

Historikk

TrønderEnergi ble stiftet i 1950^[5], da som Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk. Selskapet byttet navn første gang i 1970, til Sør-Trøndelag Kraftselskap. Svartelva var det første vannkraftanlegget som sto ferdig i 1959.^[5]

Andre gang selskapet skiftet navn var i 1997, til dagens TrønderEnergi. Dette som følge av fusjoner og oppkjøp av kommunale everk på 80-tallet. Den første kommersielle vindmølla, «Astrid», ble montert i 1986. Selskapet ble omdannet til et konsern i 1998, med to datterselskaper: TrønderEnergi Kraft AS og TrønderEnergi Nett AS. Selskapet fusjonerte med Melhus Energi i 2001 og kjøpte Trondheim Energi Nett AS i 2010. I 2012 kom Malvik E-verk, og i 2013 Tydal E-verk inn i konsernet, og i 2016 fulgte Selbu Energiverk.^[6] Kvikne og Rennebu Kraftlag kom inn i 2017,^[7] og i 2018 kjøpte TrønderEnergi 49,9 % av aksjene i Oppdal Everk.^[8] Selskapet åpnet Skomakerfjellet vindpark i 2016.^[9]

I 2021 kjøpte TrønderEnergi og Stadtwerke München ut Statkraft fra Norges nest største vindkraftverk, Roan vindpark i Åfjord.^[10] To svenske vindparker ble kjøpt fra Grimsås Vindkraft AB og Brännliden Vind AB i januar 2023.^[11]

I 2022 opprettet TrønderEnergi og fondet HitecVision selskapet Aneo innen fornybar energi. Aneo ble fisjonert ut fra TrønderEnergi. Alle vindkraftverk i Trønderenergis portefølje, 19 % av eierandelene i vannkraftverkene og 250 ansatte fulgte med i fisjonen.^[12][13]

Eierstruktur

Konsernet eies av:^[4]

• Frøya kommune 2,49 %
• Heim kommune 5,79 %
• Hitra kommune 2,69 %
• Holtålen kommune 1,34 %
• Indre Fosen kommune 8,00 %
• KLP 12,39 %
• Malvik kommune 2,69 %
• Melhus kommune 13,34 %
• Midtre Gauldal kommune 3,17 %
• Oppdal kommune 3,95 %
• Orkland kommune 16,94 %
• Osen kommune 0,92 %
• Rennebu kommune 0,07 %
• Selbu kommune 1,43 %
• Skaun kommune 2,20 %
• Trondheim kommune 9,13 %
• Tydal kommune 0,16 %
• Ørland kommune 7,69 %
• Åfjord kommune 4,79 %
• TrønderEnergi AS 0,54 %

Overtakelser/oppkjøp

• Meldal kommunale kraftforsyning (1980-årene)
• Melhus Energi AS (2001)
• Trondheim Energi Nett AS (2010)
• Malvik Everk (2012)
• Tydal Everk (2012)
• Selbu Everk (2016)
• Kvikne og Rennebu Kraftlag (2017)
• Oppdal Everk (49,9 %) (2018)
• Grimsås og Brännliden vindparker i Sverige (2023)

Kraftverk

Utbyggingsår i parentes^[14]

• Eidsfossen kraftverk (1921)
• Håen kraftverk (1966)
• Lofoss kraftverk (1914)
• Mørre kraftverk (1977)
• Nunelva kraftverk (1950)
• Sama kraftverk (1979)
• Simsfossen kraftverk (1921)
• Skjærlivatn kraftverk (1993)
• Sokna kraftverk (1964)
• Svartelva kraftverk (1959)
• Søa kraftverk (1967)
• Vik kraftverk (1952)

I tillegg er TrønderEnergi deleier i Driva kraftverk (75%), Kraftverkene i Orkla (35%) Usma kraftverk (80 %).