Trollstigvegen
fjellovergang i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Trollstigvegen (ofte kalt Trollstigen eller bare Stigen) er en fjellovergang på fylkesvei 63 i Rauma og Fjord kommuner i Møre og Romsdal. Trollstigveien forbinder Valldal på Sunnmøre med Åndalsnes og Romsdalen. Veien ble offisielt åpnet 31. juli 1936 og anlegget ble i 1925 budsjettet til omkring 1,8 millioner kroner. Det bratteste partiet fra innerst i Isterdalen opp til Stigrøra har elleve hårnålssvinger og en stigning på 1:12. Hele strekningen fra Åndalsnes til Sylte i Valldal er 56 kilometer. Strekningen var riksvei fra 1935 til reformen i 2010 da den ble fylkesvei og ansvaret overført til fylkeskommunen. Trollstigen er en av de nasjonale turistveier og er en av Norges mest besøkte attraksjoner. Trollstigen har adresse Valldalsvegen i Fjord kommune og Isterdalsvegen i Rauma kommune.
 | Pågående hendelse: Denne artikkelen omhandler en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid. |
| Trollstigvegen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Høyde o.h. | 820 meter | ||
 Trollstigvegen 62°27′25″N 7°40′24″Ø | |||
Fjellovergangens høyeste punkt er Alnesreset på kommunegrensen, 850 meter over havet. Veibanen er nå 4 til 6 meter bred, mer ved møteplasser, da veien ble åpnet var veibanen 3 til 4 meter. Hårnålssvingene har en kurvediameter på rundt 10 meter og Stigfossbrua krysser nedre del av den 180 meter høye Stigfossen. Ved stor vannføring er Stigfossbrua våt av fossesprut.
Veistrekningen er vinterstengt og er vanligvis åpen fra slutten av mai og til snøen faller om høsten. Fylkesvei 63 er hele vinteren åpen til Langdal på sørsiden (siste bolighus). Brøytinga starter normalt i den siste uka i april, men vegen blir ikke åpna for hele vegen er ferdigbrøyta. Store deler av strekningen var uten mobiltelefondekning inntil 2020.
I 2024 ble veien stengt fra midten av juni og ut året på grunn av fare for steinskred. Det ble etter få dager bevilget 40 millioner kroner fra staten til ekstra sikringstiltak som ventes igangsatt i juli.[1][2][3] I august 2024 var arbeidet med en avskjæringsgrøft i terrenget ovenfor veien fullført. Fylkeskommunen skal etter planen gjennomføre sikring fjellet langs den utsatte delen av veien høsten 2024.[4]
Området er omfattet av Trollstigen landskapsvernområde knyttet til Reinheimen nasjonalpark.
.jpg)
Tidligere ferdsel
Trollstigen, eller «Stigen» som den ble kalt før 1936, er en gammel fjellovergang mellom Valldal på indre Sunnmøre og Åndalsnes. Fra 1533 var det et stort årlig marked på gården Devoll (Devold) nederst i Romsdalen. Dette Romsdalsmarkedet var en viktig grunn til at valldalingene ivret for et samband over «Stega-fjellet». Presten Hans Strøm skrev omkring 1766 at fjellveiene mellom Valldal og Romsdal «befares aarlig og idelig af Sognets Beboere som paa Romsdals Marked og Bjergverkene drive en betydelig Handel med Heste og Feedevarer.»[5]
Veien over Stegafjell og gjennom «Isdal» var ifølge Strøm et alternativ til veien om Innfjorden, der man bruke båt på deler av strekningen. Den tredje fjellovergangen gikk til Brøste i Lesja og ble benyttet ved reise til bergverkene på Lesjaverk og Røros, hvor bøndene solgte smør og ost.[6]
På Slettvikane i Valldal er det satt opp en stein til «Minne om valldølene Ole M. Alstad og Lars M. Omenås. Dei fyrste som i 1776 gjorde opptaket til vegsamband Valldal–Romsdal».[7] Like ved er en stein med innskriften «Kong Håkon bilte denne veg 1936» og «Olav den Heilage gjekk denne steg 1028».[8] Fogden for Sunnmøre brevvekslet i 1776 med sogneprest Ludolf Krohn om at bøndene hadde begynt å sette i stand vei over fjellet. Krohn anslo at arbeidet ville koste omkring 200 riksdaler utover dugnadsarbeid av bøndene i Valldal. Fogden anbefalte tilskudd på linje med tilskudd til broer. I årene 1776–1781 ble det lagt ned en del arbeid for å bedre fremkommeligheten. Lensmannen omtalte i 1778 veien gjennom Valldal og over fjellet til Sogge som den eneste allfarvei i Dale skiprede (indre Sunnmøre).[9]
Det tok omtrent to dager å tilbakelegge strekningen mellom Valldal og Romsdalen til fots og med hest.[10] I eldre tider fantes en gangvei som bare såvidt var farbar med hest. Navneforskeren Botolv Helleland skriver at en stig er smalere enn en vei og så smal at det var plass til bare én person eller ett dyr i bredden.[11]
Kløvstigen
I årene 1905–1913 ble det for statlige midler anlagt en ridevei (en kløvsti i det bratteste partiet) over fjellet, for det meste 1,5 meter bred. Denne rideveien var 14 km mellom Øvstestøl i Valldal og Knutsætra i Isterdalen, nedenfor disse setrene var det kjørbar vei.[7][12][13] Etter åpning av Raumabanen ga også jernbanen tilskudd til bygging av kjøreveien, som ga adkomst fra indre Sunnmøre til jernbanenettet. Forsvaret var også svært interessert i veien av hensyn til mobilisering og øvelser i tilknytning til militærleiren på Setnesmoen.[8]
Store deler av den opprinnelige «Kløvstigen» mellom Slettvikane i Valldal og Knutsetra i Isterdalen er godt synlig og farbar til fots. Mens kjøreveien krysser Stigfossen med Stigfossbrua fra 1935, krysser Kløvstien Istra nede i dalbunnen.
Kjøreveien
Omkring 1900 var veien fra Sylte til Langdal i Valldal kjørbar med hest og vogn, mens veien videre til Øvstestøl ovenfor Langdal til nød var kjørbar. Samtidig som Kløvstigen ble anlagt 1906–1913 sørget amtsingeniør Nils Hovdenak for å stikke og detaljplanlegge en kjørevei over fjellet mellom Valldal og Isterdalen. Hovdenak spådde i 1912 at dette ville bli «en av våre viktigste turistruter» fordi overgangens naturscenerier kan måle seg med det beste landet kan oppvise. Allerede i 1895 mente Hovdenak at det med tiden måtte eller ville komme en kjørevei. Strekningen Sylte–Uri bru ble opparbeidet til 3,5 meter veibredde før 1916 med tanke på det ville komme hovedvei til Romsdalen.[7]
Veien over Stegafjeld vil dessuten bli en av vore vigtigste turistruter. Først fordi overgangen i sig selv hva naturscenerier angaar kan maale sig med det bedst vort land kan opvise. Og dernæst fordi den gir den korteste og reelleste forbindelse i en indre rute mellem Romsdalen, Søndmør og Nordfjords turistcentre, Molde og Aandalsnæs paa den ene side og Geiranger og Stryn paa den anden side.
Nils Hovdenak, amtsingeniør (1912)[7]
Anleggsarbeid
I 1916 startet oppgradering eller omlegging av kjøreveien gjennom Valldalen og Isterdalen, blant annet med nye broer som Holsbrua og Uribrua. Bro over Gudbrandsjuvet kom i 1919. Stortinget vedtok i 1916 at den fremtidige veien Valldal–Romsdal skulle inngå i hovedveinettet. Fylkestinget gikk i juni 1925 inn for prosjektet med 34 mot 31 stemmer. Blant annet ble det kritisert at Trollstigen ble prioritert foran veiforbindelse mellom Veblungsnes og Innfjorden (dagens E136). På denne tiden var det ikke veiforbindelse mellom Åndalsnes og Tresfjorden. Anleggskostnaden ble i 1925 anslått til 1,8 millioner kroner.[14][15][7]
I 1927 ble det reist tvil om «berettigelsen av å fortsette dette kostbare hovedveianlegget over fjellet til Romsdal», men fylkestinget gikk på ny inn for å fortsette arbeidet over fjellet, og arbeidet på selve fjellovergangen tok til mellom Langdal og Øvstestøl øverst i Valldal i 1927. Senere ble strekningen Slettvikane-Alnesreset satt i gang i 1930. Samme år ble også arbeidet med de karakteristiske elleve slyngene (hårnålsvingene) opp bergsiden påbegynt, mens strekningen fra Alnesreset ned til Stigrøra ble påbegynt i 1931. I Isterdalen begynte arbeidet i 1928, og av hensyn til Trollstigveien ble Soggebrua vesentlig oppgradert. Arbeidet med de karakteristiske hårnålsvingene begynte i 1930, og Stigfossbrua ble muret i 1934 og 1935.[14][15][7]
![Thumb](#/media/Fil:”Trollstigen_høsten_1963"_(5571681725).jpg)
Svingene ble murt ut for at de ikke skulle bli for krappe. Senere har en av murene gitt etter og er blitt reparert. Arbeidet ble i hovedsak utført for hånd med trillebår, spett, slegge, bor og feisel. To mann klarte å bore tre meter hull i løpet av en arbeidsdag. Etter hvert la anleggsarbeiderne ut skinnegang, slik at stein og grus kunne fraktes med vagger i stedet for trillebår. Mannskap fra Romsdal arbeidet seg oppover fra bunnen av Isterdalen til Stigfossen, mens sunnmøringer arbeidet ovenfor fossen. I høyfjellet ble det arbeidet bare noen måneder om sommeren og høsten på grunn av store snømengder, rasfare og flom.[15][7] Mens arbeidet pågikk, tok anleggsarbeiderne seg over Stigfossen med taubane.[16] Det var ingen alvorlige ulykker under anleggsarbeidet.[10]
Trollstigveien ble åpnet av kong Haakon VII den 31. juli 1936.[14]
Utforming
Veibanen er 4 til 6 meter i bredden, men var opprinnelig 3 til 4 meter, og i tillegg er det møteplasser.[8] Det bratteste partiet har elleve hårnålsvinger med en diameter på omkring 10 meter og en stigning på 1:12.[15] Hver sving har navn etter arbeidslaget (eller basen på laget) med ansvar for svingen, regnet nedenfra: Otmar Østigård, Johan Voll (sving 2 til 4), Kjelstad, Anton Fiva, Lars Daniel Tafjord, Martin Uri (nummer 8 og 10), Arthur Langdal og øverst Volda-svingen (nå kalt Bispesvingen under fjellet Bispen). Strekningen fra Kjelstadsvingen (nummer 6) til Stigfossbrua ble kalt Kjelstadlinja, mens den lange strekningen fra Bispesvingen til Stigrøra ble kalt Bispelinja.[17] Sving nummer 4 blir også kalt Grustaksvingen. Thomas Aarønes var leder for anlegget fra 1916 til det sto ferdig i 1936.[7] Nikka Myren Grønning, som var kokke i anleggsperioden, fikk Nikkasvingen oppkalt etter seg og hun var selv tilstede, 103 år gammel, under avdukingen av skiltet i 2020.[18]
Veien ble anlagt langs delvis samme trasé som den eldre ride- og gangveien, kalt Kløvstien (Kløvstigen). I bratthenget nedenfor Stigrøra ble Kløvstigen liggende stort sett urørt og den ble senere restaurert av Rauma kommune og skiltet/merket som fotsti.[14]
Rutetrafikk
Valldal-Åndalsnes Rutebillag ble etablert i 1936 da veien åpnet. Veien og bussruten knyttet trafikken i Romsdalen til fjordene på Sunnmøre inkludert Geiranger med fjellovergang til Stryn og Otta. Inntil Ørnevegen åpnet i 1956 gikk trafikken med bilferje fra Sylte via Hellesylt til Geiranger. Den store (med blant annet plass til busser) og relativt raske bilferjen MF «Geiranger» ble satt i trafikk på strekningen i 1937 for å legge til rette for trafikk mellom Geiranger og Åndalsnes. Trollstigvegen førte til at turisttrafikken i Geiranger fikk mer preg av gjennomgangstrafikk.[19][7]
Nibbevegen, veien til Dalsnibba i Geiranger, ble påbegynt i 1937 og en stor del av arbeidsstyrken der kom fra anlegget på Trollstigvegen fullført året før.[20] Mellom Geiranger og Otta var det bussrute med avstikker til Dalsnibba.[19]
Utbedringer og endringer
Etter utbedringer over mange år var hele strekningen Sylte-Sogge bru oppgradert til 8 tonn akseltrykk og 2,5 meter brede kjøretøy.[7]
På grunn av hyppige steinras og etterfølgende ødeleggelser på kjørebanen ble en strekning nederst i Trollstigen lagt om i 2005. Dette omfattet tredje og fjerde sving nedenfra. Samtidig måtte det bygges to nye broer over elven.[21][22] I 1999 satte Statens vegvesen i gang sikringsarbeid mellom Stigfossbura og Tverrelva.[23] I 2000 og 2001 ble veien sikret mot steinras ved hjelp av ubåtnett i bergveggen.[24] Veiens høyeste punkt er Alnesreset ved kommunegrensen, 850 meter over havet. På Alnesreset sto tidligere vertshuset Trollstigheimen. Trollstigheimen ble utvidet etter krigen og besto da av to bygg som også tilbød overnatting.[25] Trollstigheimen ble tatt av et stort snøras i 1963. Et nytt serveringstilbud ble etablert på Stigrøra i 1979, dette ble revet i forbindelse med oppgraderingen som ble innviet 16. juni 2012.
Inntil tunnelene mellom Linge og Overå på riksvei 650 åpnet i 1975 var dette Valldals eneste fergefrie veiforbindelse.[7]
På 2000-tallet ble det eksperimentert med små radarsystemer for å varsle skred eller fare for skred.[26]
Mobiltelefon
Veien har vært helt uten mobiltelefondekning over en strekning på 11 kilometer, noe som blant annet har gjort det vanskelig å varsle nødetatene om ulykker, som i 2018, da det skjedde en alvorlig bilulykke nær toppen. Telenor ønsket ikke å bygge ut mobildekning på grunn av mangel på strømforsyning langs veien[27] og på grunn av høye kostnader. Direktoratet for nødkommunikasjon satte i 2015 opp en basestasjon ved veien for sitt interne nett.[28] Telia satte i 2020 opp en basestasjon for mobiltelefon på strekningen; basestasjonen står på en fjelltopp i nasjonalparken og forsynes med strøm fra vindmølle og solceller.[29][30]
Stenging sommeren 2024
I 2024 ble veien stengt fra midten av juni og ut året på grunn av fare for steinskred. Det ble etter få dager bevilget 40 millioner kroner fra staten til ekstra sikringstiltak som ventes igangsatt i juli.[1][2][3] Arbeidet med sikring begynte midt i juli 2024 med sikte på å åpne veien i 2025. Veimyndighetene satte inn vakter for å hindre besøkende å ta seg til fots eller med sykkel inn i det stengte området. Fra sørsiden forble veien åpen frem til platået med utsiktsplattformer over hårnålsvingene.[31][32]
Trollstigvegen er en av Norges best besøkte turistattraksjoner. Med 535 250 besøkende (tall for 2005) er den landets nest best besøkte naturbaserte turistattraksjon og den tredje best besøkte totalt.[33][34] Innovasjon Norge lagde inntil 2006 en årlig rapport over de mest besøkte attraksjonene i Norge. Trollstigen var da den nest mest besøkte naturattraksjonen med 563 331 personer.[35] I 2014 ble antallet besøkende basert på telling anslått til 853 000.[36] I 2019 var det 1,16 millioner besøkende basert på vegvesenets trafikktelling.[37]
Nasjonal turistvei
Veistrekningen Geiranger–Trollstigen ble somrene 2005–2008 opprustet for å ta imot et stort antall turister. Strekningen har fått status som nasjonal turistvei som en av 18 utvalgte veistrekninger i turistvegprosjektet til Statens vegvesen.[38] Prosjektet har «trygt og vakkert» som motto, og alle stoppesteder og rasteplasser skal harmonere med naturen og landskapet. Utsiktspunktet Trollstigfoten nederst i Trollstigen er utvidet. På Stigrøra er det bygget et nytt turistsenter med kafé og souvenirutsalg[39]. De tradisjonelle små hyttene som har drevet med souvenirutsalg ble revet da det nye senteret åpnet sommeren 2012.[40]
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa foretok åpningen av Nasjonal turistvei Geiranger–Trollstigen 16. juni 2012.[40] «Dette er eit monument som blir ståande som historisk inn i framtida», sa Kleppa om det nye besøkssenteret på Stigrøra.[41] I 2012 fikk det nye anlegget på Stigrøra pris av Norsk Betongforening og Norske arkitekters landsforbund for «betong brukt på framifrå vis miljømessig, estetisk og teknisk».[42] Reiulf Ramstad Arkitekter utformet tilretteleggingen for besøkende og ble i 2015 tildelt Houens fonds diplom for resultatet.[43][44][45] Betongarbeidet på anlegget fikk i 2014 European Concrete Award i klassen for bygg.[46] Servicebygget ble i 2012 tildelt Betongtavlen som er Norsk betongforenings og Norske arkitekters landsforbunds felles utmerkelse for fremragende bruk av betong.[47] Hovedentreprenør for utbyggingen var entreprenørfirmaet Christie & Opsahl AS [48]
I 2022 ble kafebygget og deler av veien skadet av et snøskred.[49]
Hele strekningen fra Åndalsnes til Sylte i Valldal er 56 kilometer (50 km målt fra Soggebrua ved kryss med E136).[15] Strekningen var riksvei fra 1935[7] til reformen i 2010 da den ble fylkesvei og ansvaret overført til fylkeskommunen.
I høysesongen passerer på det meste 3 000 kjøretøy på en dag, mens gjennomsnittet for juli 2012 var 1 860 kjøretøy daglig. I juni, juli og august 2012 passerte til sammen 130 000 kjøretøy.[50][51] I løpet av hele sesongen 2012 passerte 161 421 kjøretøy tellepunktet ved Soggeberget, mot 155 230 kjøretøy i 2009.[52] I 1993 passerte 130 000 kjøretøy.[7] I juli 2023 passerte 2200 kjøretøy i gjennomsnitt daglig, i august var døgntrafikken på 1500 kjøretøy.[53]
I 2005 var Trollstigen med 535 000 besøkende personer Norges nest mest oppsøkte naturbaserte attraksjon, bak Vøringsfossen og foran Geirangerfjorden.[54] I 2014 ble det registrert 853 000 reisende, mens det i 1995 var 600 000 reisende. Vegvesenet anslo i 2015 at veien har kapasitet til 1 million besøkende. Midt på dagen i høysesongen var det i 2014 under 10 sekunder mellom hvert kjøretøy.[55] Vegvesenets trafikktellinger viser 1900 kjøretøy i juli 2016 og 2018 og 1200 i august (omtrent samme tall tidligere år), rundt 900 kjøretøy daglig i juni, rundt 600 kjøretøy i september og 200 i oktober.[56][57] Statens vegvesen rapporterte i 2019 at 1,16 millioner personer hadde besøkt Trollstigen det året.[58]
Sommeren 2017 gjorde BBCs Top Gear opptak i Trollstigen.[59]
I 2022 foreslo fylkeskommunen å innføre bompenger for å kjøre over Trollstigen. En avgift på rundt 150 kroner vil med en trafikk på 160 000 kjøretøy årlig gi en inntekt på 24 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak på veien.[60] Det forekommer ofte trafikkork på sommerstid når det er mye trafikk.[61]
I forbindelse med åpningen ble det opprettet et rutebilselskap, Åndalsnes- og Valldalsruten, for å betjene strekningen. Persontrafikken på Raumabanen ble innstilt fra juli 1941 og bussruten forlenget til Dombås.[25][62] Etter at E136 mellom Veblungsnes og Tresfjorden ble åpnet etter andre verdenskrigen fikk Trollstigvegen mindre betydning som rute mellom Romsdal og Sunnmøre.[63]
Veien stenges normalt for vinteren i november og åpnes vanligvis i løpet av mai. Selv om veien er gjennombrøytet blir den ikke åpnet før Vegvesenet anser faren for ras av is eller snø som over. Det kan også være behov for reparasjoner før veien kan åpnes for trafikk.[64] I 1960 skal veien ha vært åpen helt til jul.[65] Noen få ganger har veien vært stengt kortvarig i juni på grunn av snøfall, som i 2004, da det kom 30 centimeter nysnø.[66] I 2014 var veien åpen 6,5 måneder i strekk (inntil den ble midlertidig stengt 23. november), det lengste som er registrert.[67] I 2022 ble veien stengt 7. desember, seneste registrerte stenging er 8. desember.[68][69]
| År | Åpning | Stenging | Merknad |
|---|---|---|---|
| 1992 | |||
| 1993 | |||
| 1994 | 20. mai | 27. september[70] | |
| 1995 | 25. mai[71] | ||
| 1996 | 24. mai | ||
| 1997 | 6. juni | 24. september[72] | |
| 1998 | 15. mai | 15. oktober[73] | stengt på grunn av snø |
| 1999 | 14. mai | 10. september[74] | midlertidig stengt fra 9. august rasfare,[75] tidlig vinterstenging på grunn av sikringsarbeid i bergveggen |
| 2000 | 26. mai[76] | 20. august | tidlig stenging på grunn av sikringsarbeid[77] |
| 2001 | 21. mai[trenger referanse] | 21. august | tidlig stenging på grunn av sikringsarbeid[24] |
| 2002 | 23. mai[trenger referanse] | 16. september | Tidlig vinterstenging på grunn av vedlikeholdsarbeid.[78] |
| 2003 | 28. mai | 15. august | stengt ut sesongen etter store skader av steinras og flom[79][80] |
| 2004 | 29. mai | ||
| 2005 | 1. juni | 15. november | (seneste stenging etter 1992) |
| 2006 | 3. mai | ||
| 2007 | 23. mai | 17. oktober[81] | |
| 2008 | 27. mai | 4. november[82] | |
| 2009 | 20. mai | 23. oktober[83] | stengt av ras |
| 2010 | 28. mai | 4. november[82] | |
| 2011 | 13. mai[84] | 24. november[85] | |
| 2012 | 1. juni[86] | 5. november[87] | |
| 2013 | 22. mai[88] | 13. november[89] | |
| 2014 | 8. mai[90] | 1. desember[91][92][93] 8. desember[94] | midlertidig stengt 23. november[95] |
| 2015 | 13. mai[96] | 24. november[97] 23. november[98] | |
| 2016 | 25. mai[99] | 3. november[100] | stengt på grunn av snø |
| 2017 | 24. mai[101] | 13. november[102] 8. november[103] | |
| 2018 | 11. mai[104] | 26. oktober[105], åpnet igjen 16. november[106] | Vinterstengt 26. oktober, åpnet igjen 16. november på grunn av mildt vær[107] Stengt 2. desember på grunn av uvær.[108] |
| 2019 | 16. mai[109] | 9. november[110], midlertidig stengt i oktober[111] | |
| 2020 | 12. juni[112][113] | 30. november[114] | |
| 2021 | 21. mai[115] | ||
| 2022 | 9. juni 2022[116] | 7. desember[117] | Forsinket åpning pga skader etter steinras; nest seneste stenging noen gang (rekorden er 8. desember).[118] |
| 2023 | 25. mai[119] | ||
| 2024 | 16.mai/7.juni | 18. juni[2] | Åpnet til toppen bare fra sørsiden 16. mai,[120] åpnet hele strekningen 7. juni.[121] Stengt 18. juni etter steinras.[2] |
Data for vinterstenging fra 1992
Området er omfattet av Trollstigen landskapsvernområde knyttet til Reinheimen nasjonalpark, som blant annet omfatter Trolltindan, og som begynner like øst for veitraseen.[122][123]
Isterdalen er en utpreget u-dal med en flat dalbunn, bratte fjellsider og høye fosser. Dalen har en bratt dalende i sør der Trollstigvegens kjente hårnålsvinger følger terrenget.[123] Isterdalen munner ut i Romsdalen like ovenfor Åndalsnes.
Veien er omkranset av flere fjell på godt over 1 000 meter, blant annet Stigbotnhornet, Finnan og Bispen, samt Dronninga og Kongen mot nord. Disse toppene på vestsiden har kjente klatreruter. På østsida av Isterdalen er Trollklørne. Trollstigen er utgangspunkt for fotturer til Trolltindane inkludert «baksiden» av Trollveggen og Breitinden. Klaterere som har fullført Trollveggen returnerer vanligvis via Trollstigvegen.[124][125][25] Disse toppene brukes til BASE-hopping. Øst for Trollstigveien i Rauma kommune har det siden 1987 vært forbudt å hoppe i fallskjerm eller å bære med seg fallskjermutstyr.[126][127][128][129][130] I 2009 omkom en sørafrikansk hopper da han hoppet over fra Bispen i Rauma med vingedrakt.[131] Fra Alnesreset er det gjennom Alnesdalen adkomst til Mannen på kanten mot Romsdalen.[132] Fra Slettvikane på sørsiden av det høyeste punktet går en lang slakk dal til Verma i Romsdalen.[133]
Trollstigrennet var et storslalåmrenn avholdt på forsommeren (siste del av juni). Det ble gjennomført første gang i 1948 med lokale deltakere og etter et par år også med internasjonalt kjent utøvere. Stedet har ikke skitrekk.[134][135] Senere var det i tillegg egen konkurranse i telemarkskjøring.[136]
Sett fra sørsiden
Trollstigen besøkssenter
Besøkssenteret på toppen fotografert i april i perioden når veien er vinterstengt.
Stigrøra med souvenirutsalg. I bakgrunnen fjellformasjonen Trollklørne.
Stigfossen med Stigfossbrua sett nedenfra.
Fra Trollstigrennet omkring 1952 (Stein Eriksen med skistav).
Besøkssenteret rett før offisiell åpning 16. juni 2012.
Arbeid på en av utsiktsplattformene i 2008
Fra utsiktsplattformen over Stigfossen får turister overblikk over Trollstigvegen.
Trollstigen veiskilt
Minnestein med teksten «Kong Håkon bilte denne veg 1936»
Steinstøtte til «Minne om valldølene Ole M. Alstad og Lars M. Omenås»
En av de utsiktsplattformene satt opp rundt 2010
Fossen
Trollstigvegen med Stigfossen
.jpg)
- Stilfspasset i Nord-Italia
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
