Ulrik Fredrik Gyldenløve

Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704) var stattholder i Norge fra 1664 til 1699.

Ulrik Fredrik Gyldenløve
Født		20. juli 1638[1][2][3] Bremen
Død		17. apr. 1704[1][2][4] (65 år) Hamburg
Beskjeftigelse		Diplomat, politiker, militært personell
Embete		Stattholdere i Norge (1664–1699) stiftamtmann i Akershus stiftamt (1664–1679)
Ektefelle		Marie Grubbe (1660–1670)[5] Antoinette Augusta von Aldenburg (1677–)[5][6] Sophie Urne (1659–)[5]
Partner(e)		Maria Meng[7]
Far		Frederik III av Danmark og Norge[8]
Mor		Margrethe Pape
Søsken		7 oppføringer Christian V av Danmark og Norge Jørgen av Danmark og Norge Ulrika Eleonora av Danmark Frederikke Amalie Anna Sophie av Danmark Vilhelmine Ernestine Casper Herman Hausmann
Barn		8 oppføringer Waldemar Løvendal Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig Carl Løvendal Ulrikke Antoinette Danneskiold-Laurvig Margrethe Christiane Augusta Danneskiold-Laurvig Wilhelm de Ulrichsdal Frederik Christian Danneskiold-Laurvig
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		København
Utmerkelser		Ridder av Elefantordenen (1663)
Våpenskjold
Ulrik Fredrik Gyldenløve på Commons

Ulrik Fredrik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach.
Portrettsamlingen på Frederiksborg slott.

Biografi

Han var utenomekteskapelig – såkalt uekte – sønn av Fredrik III og Margrethe Pape.^[9] Han signerte selv med navneformen Guldenlew.^[10]

I hans tid ble den norske hæren øket til 12 000 mann. Han arbeidet for å skaffe hæren bedre utstyr og flere øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) 1675–1679. Han bodde i Stattholdergården i Kvadraturen på slutten av 1600-tallet. Fredriksten festning ble bygget i hans funksjonstid, og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. Karl XII falt like under kanontårnet Gyldenløve den 11. desember 1718.

Grevskapet Laurvigen

I 1671 opprettet kong Christian V Larvik grevskap for Ulrik Fredrik Gyldenløve, og grunnla samtidig byen Larvik. Gyldenløve var byggherre for kirken og herregården. Han eide en stund setegården Trosvig i Fredrikstad, og han pleide å oppholde seg der når han var i Fredrikstad. Etterhvert solgte han gården til general Cicignon.

Til tross for at han var stattholder i Norge i 35 år, oppholdt han seg ofte i Danmark, og hadde i lange perioder en visestattholder til å ivareta embetsoppgavene.

Gyldenløve døde i Hamburg. Et orlogsskip seilte ham til København, hvor han etter eget ønske ble gravlagt i Vor Frue kirke. Gravmonumentet var utformet av Thomas Quellinus. Det ble senere ødelagt, men fragmenter av sarkofagen kan fortsatt sees.^[11]

Ekteskapene

Ulrik Fredrik var gift tre ganger.

• I 1659 hemmelig gift med Sophie Urne, ekteskapet oppløst i 1660. En sønn fra dette ekteskap, Waldemar Løvendal, var stattholder i Norge 1710–12
• 16. desember 1660 gift med Marie Grubbe, paret ble skilt i 1670
• I 1677 gift med komtesse Antoinette Augusta av Aldenburg (1660 Amsterdam–1701), datter av Anton I riksgreve av Aldenburg til Varel og Knyphausen (1633 Oldenburg–1680 Varel) og Auguste Johanna grevinne av Sayn-Wittgenstein-Hohenstein (1638–1669). Dette ektepars 4. barn, datteren, den tidlig avdøde komtesse Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig (1682-99), ble i 1696 gift med Christian Gyldenløve (1674–1703), som var en sønn av kong Christian V av Danmark og Norge i dennes forhold til Sophie Amalie Moth, og som ble gift for 2. gang med Dorothea Krag.

Gyldenløve hadde et kjærlighetsforhold til kjøpmannsdatter Maria Meng i Frederikshald, som fødte ham sønnen Wilhelm de Ulrichsdal.

Minnesmerker og hedersbevisninger

Flere norske byer har oppkalt en gate eller plass etter greven, deriblant:

• Gyldenløves gate i Oslo
• Gyldenløves gate i Kristiansand
• Gyldenløves gate i Trondheim
• Gyldenløves gate i Tønsberg
• Gyldenløves plass i Drammen

Flere hoteller er også oppkalt etter ham, blant annet et hotell i Uddevalla.

Se også

• Gyldenløve