Undersjøiske veitunneler i Norge

I Norge finnes det 37 undersjøiske veitunneler og er det land i verden med flest.^[1] Den første undersjøiske tunnelen i Norge var Vardøtunnelen, som ble tatt i bruk 22. desember 1982. Møre og Romsdal er det fylket med flest undersjøiske veitunneler med ti (pr. 2022). Innlandet, Telemark og Vestfold har ingen. Stavanger har tre i kommunen og to til som krysser kommunegrensen. Ålesund vil i 2022 også ha fem. Vegdirektoratet anbefaler minimum 50 m bergoverdekning mellom tunnel og sjøbunn. Norske undersjøiske tunneler har blitt bygget med vanlig sprengingsteknikk (Bjørvikatunnelen er en nedsenket betongtunnel og et unntak). En del tunneler har ett løp med tre felt på grunn av stor stigning. Tromsøysundtunnelen^[2], Operatunnelen, Knappetunnelen, Hundvågtunnelen og Ryfylketunnelen er bygget med to løp. Finnøytunnelen har undersjøiske kryss, og Karmøytunnelen har rundkjøring inne i fjellet.

Bakgrunn

Fastlandsforbindelsen til Vardø omfattet den første undersjøiske tunnelen i Norge i 1983.^[3]

Sikkerhet

Statens vegvesens retningslinjer av 2007 setter maksimal stigning i tunnel til 5 % for nye tunneler på samme måte som EUs regler for veier i TERN-nettverket. EU har akseptert unntak for undersjøiske tunneler som ikke bør være brattere enn 7 %. Ved toveis trafikk i samme tunnelløp er grensen ved liten trafikk (ÅDT under 1500) satt til 8 %, ved stor trafikk 7 %. For tunneler med ensrettet trafikk er grensen 7 % ved ÅDT under 15 000 og 6 % ved stor trafikk (ÅDT>15 000).^[4] For undersjøiske tunneler av «lokal karakter» og med lite trafikk kan det unntaksvis bygges tunneler med 10 % stigning.^[1] Lange bratte bakker øker faren for at det oppstår brann i motor eller bremser, særlig på tunge kjøretøy.^[5] Faren for varmgang og brann øker når det er stor stigning/fall over lange strekninger. Drivstofforbruket for et tungt kjøretøy er 400 % høyere i en stigning på 6 % og fart 50 km/t sammenlignet med horisontal vei i 80 km/t - dette gir større behov for luftstrøm både til kjøling og forbrenning. Vegdirektoratet legger opp til at ikke skal bygges tunneler med over 5 % stigning over en lengre strekning, og nevner Oslofjordtunnelen som eksempel på en uheldig kombinasjon av stigning (7 %) over en lang strekning (3,5 km) og relativt høy ÅDT (7 500). Vegdirektoratet mener at 7 % er akseptabelt inntil 1,5 km.^[1]

De undersjøiske veitunnelene i Norge

Listen kan sorteres for hver av kolonnene, altså etter navn, lengde, dybde, åpningsår, veinummer, fylke eller kommune.

Bilde	Navn	Lengde (m)	Muh.	Stigning	Åpnet	Vei	Fylke	Kommune
	Ryfylketunnelen[6]	14400	291	8 %	2019	Riksvei 13	Rogaland	Stavanger og Strand
	Karmøytunnelen	8900	139	7,4 %	2013	553Fylkesvei 553	Rogaland	Karmøy, Tysvær
	Bømlafjordtunnelen	7888	263	8,5 %	2000	Europavei 39	Vestland	Stord, Sveio
	Eiksundtunnelen[7]	7765	287	9,6 %	2008	653Fylkesvei 653	Møre og Romsdal	Ulstein, Volda, Ørsta
	Oslofjordtunnelen	7306	134	7 %	2000	Europavei 134	Akershus	Frogn, Asker
	Nordkapptunnelen	6875	212	10 %	1999	Europavei 69	Finnmark	Nordkapp
	Knappetunnelen	6400	29	6 %	2015	557Fylkesvei 557	Vestland	Bergen
	Byfjordtunnelen	5875	223	8 %	1992	Europavei 39	Rogaland	Randaberg, Stavanger
	Nogvafjordtunnelen[8]	5809	134	7 %	2022	659Fylkesvei 659	Møre og Romsdal	Ålesund
	Atlanterhavstunnelen	5779	250	10 %	2009	64Fylkesvei 64	Møre og Romsdal	Averøy, Kristiansund
	Hundvågtunnelen	5700[9]	95	6 %	2020	Riksvei 13	Rogaland	Stavanger
	Finnøytunnelen[10]	5685	200	9 %	2009	519Fylkesvei 519	Rogaland	Stavanger
	Hitratunnelen	5645	264	10 %	1994	714Fylkesvei 714	Trøndelag	Hitra
	Frøyatunnelen	5305	164	10 %	2000	714Fylkesvei 714	Trøndelag	Frøya, Hitra
	Freifjordtunnelen	5086	130	9 %	1992	Riksvei 70	Møre og Romsdal	Gjemnes, Kristiansund
	Mastrafjordtunnelen	4424	133	8 %	1992	Europavei 39	Rogaland	Stavanger
	Valderøytunnelen	4222	137	8,5 %	1987	Riksvei 658	Møre og Romsdal	Giske, Ålesund
	Halsnøytunnelen	4120	136	8 %	2008	500Fylkesvei 500	Vestland	Kvinnherad
	Godøytunnelen	3844	153	10 %	1989	Fv5957Fylkesvei 5957	Møre og Romsdal	Giske
	Hvalertunnelen	3751	120	10 %	1989	108Fylkesvei 108	Østfold	Hvaler
	Fjørtoftfjordtunnelen[8]	3655	118	7 %	2022	659Fylkesvei 659	Møre og Romsdal	Ålesund
	Ellingsøytunnelen	3520	144	8,5 %	1987	Riksvei 658	Møre og Romsdal	Ålesund
	Haramsfjordtunnelen[8]	3500	112	7,8 %	2021	659Fylkesvei 659	Møre og Romsdal	Ålesund
	Tromsøysundtunnelen[11]	3500	102	8,2 %	1994	Europavei 8	Troms	Tromsø
	Ibestadtunnelen[12]	3396	112	9,9 %	2000	848Fylkesvei 848	Troms	Ibestad
	Sløverfjordtunnelen	3337	112	8 %	1997	Europavei 10	Nordland	Hadsel
	Kvernsundtunnelen	3222	127	10 %	2018	867Fylkesvei 867	Troms	Harstad
	Vardøtunnelen	2892	88	8 %	1983	Europavei 75	Finnmark	Vardø
	Fannefjordtunnelen	2743	101	8,6 %	1991	64Fylkesvei 64	Møre og Romsdal	Molde
	Ryatunnelen	2660	87	7,8 %	2011	858Fylkesvei 858	Troms	Tromsø
	Flekkerøytunnelen	2327	101	10 %	1989	457Fylkesvei 457	Agder	Kristiansand
	Melkøysundtunnelen	2316	62	10 %	2003	Kun for petroleumsvirksomhet	Finnmark	Hammerfest
	Maursundtunnelen	2122	93	10 %	1991	866Fylkesvei 866	Troms	Nordreisa, Skjervøy
	Bjorøytunnelen	2012	88	10 %	1996	207Fylkesvei 207	Vestland	Bergen, Øygarden
	Skatestraumtunnelen	1902	91	10 %	2002	616Fylkesvei 616	Vestland	Bremanger
	Festningstunnelen	1800	45	5 %	1990	Europavei 18	Oslo	Oslo
	Nappstraumtunnelen	1776	63	8 %	1990	Europavei 10	Nordland	Flakstad, Vestvågøy
	Kvalsundtunnelen	1650	56	8 %	1988	863Fylkesvei 863	Troms	Tromsø
	Bjørvikatunnelen	1100	20	7,5 %	2010	Europavei 18	Oslo	Oslo
	Skansentunnelen	715	14	6,9 %	2010	Riksvei 706	Trøndelag	Trondheim

Legg merke til at Statens vegvesen på sine skilt gjerne runder av lengden på tunneler til nærmeste 10 meter.

Alle de undersjøiske tunnelene i Norge var før veireformen i 2010 del av riks- og europaveinettet, med unntak av Bjorøytunnelen (fylkesvei) og Melkøysundtunnelen (privat/anleggsområde).

Per 2014 var Tromsøysundtunnelen den undersjøiske veitunnelen i landet med størst trafikktetthet, med 10 694 kjøretøyer i døgnet (ÅDT), foran Byfjordtunnelen med 9 662 ÅDT. Lavest trafikktetthet i 2003 hadde Sløverfjordtunnelen med 157 ÅDT, foran Skatestraumtunnelen med 250 ÅDT. Sløverfjordtunnelen har imidlertid fått økt trafikk etter åpningen av del 2 av Lofotens fastlandsforbindelse (E10) i desember 2007 og hadde 1 414 ÅDT i 2017, mens Skatestraumtunnelen hadde 401 i 2017. Til det kommer Bjørvikatunnelen med 75 000 ÅDT.

Undersjøiske tunneler under bygging

Bilde	Navn	Lengde (m)	Muh.	Stigning	Åpnes	Vei	Fylke	Kommune
	Boknafjordtunnelen	26700	392	5%	2030	Europavei 39	Rogaland	Randaberg, Kvitsøy og Bokn

Undersjøiske tunneler i hver landsdel

Nord-Norge	Sørlandet	Trøndelag	Vestlandet	Østlandet
11	1	3	21	4

Litteratur

• Nestegard, Dag H. Vegar gjennom fjell. Selja Forlag 2019. ISBN 9788282401586

Se også

• Veitunneler i Norge
• Veitunneler i Sverige
• Lengste veitunneler i hvert fylke
• Undersjøisk tunnel