Verdensmesterskapet i orientering
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Verdensmesterskapet i orientering (engelsk: World Orienteering Championships, forkortet WOC) ble for første gang holdt i 1966. Det har blitt arrangert hver år siden 2003. I 1966 var det to distanser: langdistanse (også kalt klassisk) og stafett. I 1991 ble det lagt til en kortdistanse som senere ble erstattet av mellomdistansen i 2003 for å unngå navneforveksling med sprinten som kom med på programmet i 2001. Sprintstafett kom med som ny distanse i 2014. Fra og med VM i 2019 skal det annethvert år arrangeres VM med henholdsvis skogsdistanser (langdistanse, mellomdistanse og stafett) og sprintdistanser (sprint og sprintstafett). Verdensmesterskapet 2019 ble arrangerert i Østfold i Norge[1] og ble det første «skog-VM» siden 1999.
Remove ads
Distanser
Remove ads
Arrangørsteder
(*) = Foreløpig fastsatt dato
Remove ads
Medaljer
Se også: Verdensmesterskapet i orientering, rekorder og statistikker
Langdistanse/Klassisk/Individuell
Øvelsen har hatt ulike navn siden starten i 1966.
Menn
Olav Lundanes har vunnet øvelsen seks ganger. Thierry Gueorgiou har vunnet fire ganger. Åtte løpere har vunnet to ganger hver.
Kvinner
Simone Niggli har vunnet øvelsen åtte ganger. Tove Alexandersson har vunnet fem ganger, og Annichen Kringstad har vunnet tre ganger. Ulla Lindkvist, Marita Skogum, Katalin Oláh har vunnet to ganger hver.
Kortdistanse
Denne distansen ble holdt fra 1991 til 2001, før den ble fjernet og erstattet av mellomdistansen.
Menn
| År | Gull | Sølv | Bronse | Lengde og poster |
| 1991 |  Petr Kozak |  Kent Olsson | Martin Johansson | 5.8 km, 10 poster |
| 1993 |  Petter Thoresen |  Timo Karppinen | Martin Johansson | 4.7 km, 14 poster |
| 1995 |  Yuri Omeltchenko | Jörgen Mårtensson | Bjørnar Valstad | 5.6 km, 18 poster |
| 1997 | Janne Salmi | Timo Karppinen | Bjørnar Valstad | 4.2 km, 16 poster |
| 1999 | Jørgen Rostrup | Juha Peltola | Janne Salmi | 4.5 km, 17 poster |
| 2001 | Pasi Ikonen | Tore Sandvik | Jørgen Rostrup | 4.1 km, 15 poster |
Kvinner
| År | Gull | Sølv | Bronse | Lengde og poster |
| 1991 | Jana Cieslarová | Ada Kucharova | Marita Skogum | 5.5 km, 9 poster |
| 1993 | Anna Bogren | Marita Skogum | Eija Koskivaara | 3.7 km, 11 poster |
| 1995 |  Marie-Luce Romanens |  Yvette Hague | Marlena Jansson Anna Bogren | 4.6 km, 14 poster |
| 1997 |  Lucie Böhm | Hanne Sandstad | Hanne Staff Marie-Luce Romanens | 3.3 km, 13 poster |
| 1999 | Yvette Baker | Lucie Böhm |  Frauke Schmitt Gran | 3.6 km, 13 poster |
| 2001 | Hanne Staff | Jenny Johansson | Gunilla Svärd | 3.6 km, 11 poster |
Mellomdistanse
Denne distansen har vært med siden VM i 2003 i Sveits.
Menn
Thierry Gueorgiou har vunnet øvelsen 8 ganger. Matthias Kyburz har vunnet tre ganger og Olav Lundanes har vunnet to ganger.
Kvinner
Simone Niggli og Tove Alexandersson har vunnet øvelsen fem ganger. Minna Kauppi har vunnet tre ganger, og Annika Billstam har vunnet to ganger.
Sprint
Denne distansen har vært med siden VM i 2001 i Finland.
Menn
Daniel Hubmann har vunnet øvelsen tre ganger. Emil Wingstedt og Andrey Khramov har vunnet to ganger hver.
Kvinner
Simone Niggli har vunnet øvelsen sju ganger. Maja Alm har vunnet fire ganger.
Knockout-sprint
Denne øvelsen har vært med siden VM i Danmark i 2022. Knockout-sprint består av en prolog, etterfulgt av utslagsheat i kvartfinaler, semifinaler og finale. Hvert heat har seks løpere.
Menn
| År | Gull | Sølv | Bronse |
| 2022 | Matthias Kyburz |
August Mollén |
Jonatan Gustafsson |
Kvinner
| År | Gull | Sølv | Bronse |
| 2022 | Tove Alexandersson |
Megan Carter-Davies |
 Eef van Dongen |
Stafett
Menn
Norge har 13 gull, Sverige 9, Sveits 5 og Russland 4. I tillegg har Danmark, Finland, Frankrike, Tsjekkia og Storbritannia et gull hver.
2009 Merknad: ^ På den 3. etappen var Martin Johansson (Sverige) i ledelsen da han pådro seg en alvorlig skade[4]; Thierry Gueorgiou (Frankrike), Anders Nordberg (Norge) og Michal Smola (Tsjekkia) ga opp sine lederposisjoner for å redde ham. Det Internasjonale Orienteringsforbundets konkurranseregler var et problem: regel 26.13 sier "Organisatoren må ugyldiggjøre en konkurranse hvis det til noe tidspunkt har vært omstendigheter som gjør konkurransen urettferdig eller farlig for deltagerne". Etter mye diskusjon bestemte juryen at resultatet likevel skulle stå. [5][6]
Kvinner
Sverige har 16 gull, Finland 10, Norge 5 og Sveits 5. Danmark og Russland har ett gull hver.
Sprintstafett
Denne øvelsen ble arrangert første gang i VM i 2014 i Italia, og gjennomføres som en miksstafett med to kvinner og to menn på hvert lag. Sverige har vunnet øvelsen fire ganger.
Remove ads
Medaljeoversikt
Oppdatert etter VM i Norge i 2019.
Totalt
Nasjonsvis medaljefordeling totalt, 1966–2019
Remove ads
Mestvinnende utøvere
- Inkludert medaljer i både individuelle løp og stafetter.
- Løpere markert med fet skrift er pr 2019 aktive på landslagsnivå.
Oppdatert etter VM i Norge 2019
Remove ads
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads