Vesterålen

Vesterålen (nordsamisk: Viestterálas)^[1] er et øydistrikt lengst nord i Nordland fylke som ligger rett nordøst for Lofoten. Vesterålen omfatter et landareal på til sammen 2 511 km² og består av de fem kommunene Andøy (656 km²), Bø (247 km²), Hadsel (566 km²), Sortland (722 km²) og Øksnes (319 km²).

Denne artikkelen omhandler distriktet Vesterålen. For skip med samme navn, se «Vesterålen» (skip).

De forskjellige regionrådene i Nordland.

  Medlemmer av Vesterålen regionråd (i nord)

Geografisk omfatter Vesterålen øyene Andøya, Langøya, Hadseløya, den vestlige delen av Hinnøya, den nordlige delen av Austvågøya og flere andre, mindre øyer.

Vesterålen hadde 30 419 innbyggere (1. januar 2015)^[2], fordelt på Andøy (4 993), Bø (2 642), Hadsel (8 112), Sortland (10 129), og Øksnes (4 562).

De største tettstedene er Andenes (i Andøy kommune), Sortland (i Sortland kommune), Melbu og Stokmarknes (i Hadsel kommune) og Myre (i Øksnes kommune). Sortland og Stokmarknes har bystatus.

Øyene i Vesterålen er bundet sammen med broforbindelser og har også fergefri forbindelse til fastlandet. Ferga over Hadselfjorden mellom Melbu og Fiskebøl var den naturlige forbindelsen til Lofoten fram til Lofotens fastlandsforbindelse («Lofast») ble åpnet i 2007. Det finnes to flyplasser i Vesterålen; Andøya lufthavn, Andenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen. Hurtigruta anløper Risøyhamn (i Andøy kommune), Sortland og Stokmarknes.

Vesterålen er rik på fortidsminner, og funn viser at man med sikkerhet kan fastslå at det har vært bosetning her helt fra yngre steinalder.

Vesterålen har en av Norges tetteste forekomster av lokalaviser. Andøyposten, Vesteraalens Avis, Bladet Vesterålen, Øksnesavisa, og nettavisene Vesterålsnytt og Vesterålen Online er medier som dekker de fem kommunene.

I Vesterålen/Lofoten er også Trollfjorden som ligger i Hadsel kommunes del av Raftsundet.

Geologi

Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.

Vesterålen dekkes om lag 70 % av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Vesterålen er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og på Moskenesøy i sørvestre Lofoten. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk.^[3] Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Langøya også mindre innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870–1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er også egne felt av amfibolitt ved Sortland, samt gabbro, dioritt og anortositt på Andøya og ytterst på Langøya, begge inntil 2 500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre.

Vesterålen består ellers av om lag 30 % paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870–1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.^[4]

I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter. Det samme er Andøya i nord, som helt i nordøst har et smalt belte av sedimentære, unge sandstein, siltstein og leirskifer fra kritt-jura.

Trollfjorden helt sør i Vesterålen.

Kommuner i Vesterålen

Vesterålen er inndelt i fem kommuner:

Nummer[5]	Kart	Våpen	Navn	Adm.senter	Folketall[6]	Areal[7]	Målform[8]	Ordfører	Parti
1866	Hadsel kommune		Hadsel	Stokmarknes	8 400	566,55	Bokmål	Kjell Børge Freiberg	Høyre
1867	Bø kommune		Bø	Straume	2 617	246,67	Nøytral	Sture Pedersen	Høyre
1868	Øksnes kommune		Øksnes	Myre	4 628	319,50	Nøytral	Karianne Bråthen	AP
1870	Sortland kommune		Sortland	Sortland	10 781	721,91	Nøytral	Tove Mette Bjørkmo	AP
1871	Andøy kommune		Andøy	Andenes	4 542	656,12	Nøytral	Knut Andreas Nordmo	Senterpartiet

Kommuneinndelingshistorikk

• 1838: Vesterålen inndeles i kommunene Bø, Øksnes, Dverberg, Hadsel og Sortland.
• 1919: Langenes utskilles fra Øksnes.^[9]
• 1923: Andenes og Bjørnskinn utskilles fra Dverberg.^[10]
• 1964: Andenes, Bjørnskinn og Dverberg slås sammen igjen til Andøy kommune, og Langenes gjeninnlemmes i Øksnes kommune.

Administrative inndelinger

• Kommunene deltar i Vesterålen regionråd, sammen med Lødingen i Ofoten.
• Distriktet inngikk i det tidligere Vesteraalens og Lofotens fogderi.
• Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Vesterålen tingrett under Hålogaland lagdømme.
• Distriktet utgjør virkeområdet for Vesterålen prosti under Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Befolkningsutvikling

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Vesterålen i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.^[11]

Kommuner	1769	1801	1855	1900	1950	2001
Andøy	786	1 084	1 310	4 030	6 339	5 531
Bø	647	927	1 813	4 506	6 122	3 156
Hadsel	1 264	1 622	2 678	6 780	9 626	8 138
Sortland	744	956	1 567	4 269	6 964	9 409
Øksnes	409	886	1 302	2 875	4 952	4 681
Vesterålen	3 850	5 475	8 670	22 460	34 003	30 915

Tettsteder

Tettsteder i Vesterålen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):^[12]

• Sortland – 5 345 (Sortland)
• Stokmarknes – 3 351 (Hadsel)
• Andenes – 2 693 (Andøy)
• Melbu – 2 192 (Hadsel)
• Myre – 2 114 (Øksnes)
• Sigerfjord – 797 (Sortland)
• Strand – 705 (Sortland)
• Bø – 628 (Bø)
• Bleik – 453 (Andøy)
• Straume – 322 (Bø)
• Alsvåg – 314 (Øksnes)
• Åse – 276 (Andøy)
• Risøyhamn – 209 (Andøy)

Byer

Sortland fikk bystatus av kommunen i 1997, Stokmarknes i 2000.

Politikk

Stortingsvalgene 1906-1918

Vesterålen var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.^[13] Vesterålen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Vesterålen bestod av herredene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Dverberg med rundt 24 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.^[14][15]

Valgresultat

Valgår	Venstre				Høyre og Frisinnede Venstre				Socialistene
	1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang
	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel
1906[16]	957	47,6%	1 263	57,8%					554	27,6%	790	36,2%
	444	22,1%	113	5,2%
1909[17]	801 375	43,7%	1 254	37,4%	635	23,6%	1 453(FV og H)	43,4%	421	15,6%	636	19,0%
					81(FV)	3,0%
1912[18]	1 707	49,7%	2 205	53,2%	665	19,4%	426	10,3%	1 061	30,9%	1 508	36,4%
1915[19]	3 194	60,8%							1 990	37,9%
	59	1,1%
1918[20]	3 651	73,3%							1 307	26,2%

Stortingsrepresentanter

Periode	Representant	Parti	Vararepresentant	Parti
1907–1909	Handelsmann Carl Martin Ellingsen, Hadsel	Venstre	Gårdbruker Andreas Mikal Lorentsen, Dverberg	Venstre
1910–1912	Direktør Richard Bernhard With, Hadsel	Frisinnede Venstre og Høyre	Gårdbruker Andreas Mikal Lorentsen, Dverberg	Venstre
1913–1915	Handelsmann Carl Martin Ellingsen, Hadsel	Venstre	Gårdbruker og fisker Johan Jæger Caroliussen, Dverberg	Venstre
1916–1918	Fisker og gårdbruker Johan Jæger Caroliussen, Dverberg	Venstre	Revisor K. L. Leknæs, Hadsel	Venstre
1919–1921	Fisker og gårdbruker Johan Jæger Caroliussen, Dverberg	Venstre	Disponent K. L. Leknes, Hadsel	Venstre

Severdigheter

• Fraflyttet fiskevær Nyksund.org
• turliv.no - informasjon og bilder av turmål i Vesterålen

Hadseløya med Stokmarknes (sett fra Veten), sørligste del av Langøya (i forgrunnen), Bø ytterst til høyre

«Hilsen til Vesterålen»

«Hilsen til Vesterålen» ble spilt inn av Henry Haagenruds trekkspillkvartett i Oslo i desember 1952. Den ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3275.