Vibes gate (Oslo)

Vibes gate (1-31, 2-26) er en gate i bydel Frogner i Oslo. Den går fra Bogstadveien til Fagerborggata. Gaten fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter adelsmann, offiser og riksstattholder Johan Vibe (1634–1710) og stattholder Ditlev Vibe (1670–1731).

Vibes gate
Basisdata
Navn		Vibes gate (1–31)
Land		Norge
Strøk		Majorstua, Fagerborg
Bydel		Bydel Frogner
Kommune		Oslo
Kommunenr		0301
Navngivning		1879
Navnebakgrunn		Johan Vibe
Tilstøtende		Dronning Astrids gate, Ole Vigs gate, Schønings gate
Via Nova
Victoria terrasse
Vibes gate 59°55′37″N 10°43′26″Ø
Vibes gate på Commons

Vibes gate sett fra Bogstadveien rundt 1950 (ant.). Nr. 2 (andre gård på venstre side) hadde kvaderpuss i første etasje, men den er siden fjernet.

Foto: Oslo Museum

Slik så det ut langs Vibes gate inntil Ole Vigs gate like før århundreskiftet. Huset i nr. 9 på knausen ble revet, trolig like etter at bildet ble tatt, og nye murgårder oppført.

Foto: Oslo Museum

På venstre side av gaten ser vi nr. 25, det siste trehuset langs gaten som ble revet. Eneste gjenværende trehus etter dette er villaen i bakgården bak nr. 26A.

Snublestein til minne om Josef Weinberg utenfor nr. 26

Hageselskap ved nr. 26B (da bare nr. 26 og uten murbygg foran) i 1890-årene.

Foto: Oslo Museum

Gateløpet går fra sørvest til nordøst parallelt med og mellom Rosenborggata og deler av Industrigata. Førstnevnte gate følger et høydedrag sørøst for Vibes gate, og kryssende gater østfra fremviser et slakt fall ned mot Vibes gate. På eldre bilder ses også bergknauser på østsiden, ikke minst i området sør for Ole Vigs gate, men disse ble jevnet ut da murgårder ble oppført mot slutten av 1800-tallet. Før den tid fantes det en rekke trehus langs gaten, som da lå i utkanten bebyggelsen. Per 2022 gjenstår bare en villa i bakgården bak nr. 26A.

Det meste av bebyggelsen langs gaten er murgårder fra slutten av 1800-tallet, men det finnes enkelte gårder fra etter århundreskiftet, og den nyeste (nr. 25) er fra 1986. Stiluttrykket er for det meste nyrenessanse, og fasadene er med enkelte unntak nær opp til det opprinnelige. For det meste dreier det seg om boliggårder (ev. kontorer) med forretninger i gateetasjen; helt i nordøst tynnes forretningsinnslaget ut.

Bygninger langs gaten

Nr	Bilde	Beskrivelse
1		Listeført[1] hjørnegård fra 1892[2] ved Dronning Astrids gate. Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne. Nyrenessanse.
2		Listeført[3] hjørnegård fra 1892[2] ved Dronning Astrids gate. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Nyrenessanse. Hører naturlig sammen med nr. 1: Til sammen danner de en tilnærmet symmetrisk enhet rundt gaten, men fasaden i nr. 2 er litt enklere enn i nr. 1, og kvaderpussen i første etasje er fjernet.
8		Hjørnegård (ark. Rudolf Haeselich) ved Dronning Astrids gate oppført 1891.[4] Fire etasjer i pusset tegl, med kvaderpuss i første. Brukket hjørne. Fasaden ser ut til å være betydelig forenklet sammenlignet med det opprinnelige. Listeført.[5]
9		Ved nr. 9 stod inntil januar 1899 et trehus på en knaus mellom Dronning Astrids gate og Ole Vigs gate. Knausen er ryddet bort, og en hjørnegård (ark. Samuel Borgfelt) ved Ole Vigs gate ble oppført 1898–99 for snekkermester Nils Jacob Lindén.[6] Fire etasjer i pusset tegl samt høy loftsetasje. Brukket hjørne. Listeført.[7]
10		Hjørnegård (ark. Olaf Boye) ved Ole Vigs gate byggemeldt 1894 for snekkermester J. Johannesen.[8] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Karakteristisk rutemønster i fasaden, som en slags etterligning av byggestein. Listeført.[9]
11		hjørnegård (ark. Rudolf Haeselich) oppført 1893 øst for Ole Vigs gate.[10] Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Listeført.[11]
12		Hjørnegård (ark. Fridtjov Grann-Meyer) øst for Ole Vigs gate byggemeldt 1892 for Christiansen & Engh.[12] Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne og hjørnetårn med kuppel over hengende karnapp. Listeført.[13]
13		Bygårdskompleks oppført 1898.[14] Tre fløyer som også strekker seg inn i gårdsrommet i retning Rosenborggata. Listeført.[15]
14		Bygård (ark. Rudolf Haeselich) fordelt på to bygninger, hvorav den ene i bakgården, byggemeldt 1892 for murmester Christiansen.[16] Fire etasjer i pusset tegl, med kvaderpuss i første etasje i gatefasaden. Loftestasje bygget ut senere. Listeført.[17]
15		Bygård (ark. Samuel Borgfelt) byggemeldt 1898 for Nils Jakob Lindén.[18] Gården har to fløyer: én langs gaten og en lengre innover i bakgården. Fem etasjer i tegl med veksling mellom pussede og upussede flater. Nyrenessanse med innslag av nybarokk. Listeført.[19]
16		Bygård (ark. Rudolf Haeselich) fordelt på to bygninger, hvorav den ene i bakgården, byggemeldt 1892 for snekker A. Engh.[20] Fire etasjer i pusset tegl, med kvaderpuss i første etasje i gatefasaden, samt loftsetasje. Gatefasade svært lik nr. 14. Listeført.[21]
17		Bygård (ark. Carl Konopka) oppført 1902.[22] Fire etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. I tillegg finnes to bakgårdbygninger. Listeført.[23]
18		Bygård (ark. Rudolf Haeselich) fordelt på to bygninger, hvorav den ene i bakgården, byggemeldt 1893 for murmester Kristiansen.[24] Fire etasjer i pusset tegl, med kvaderpuss i første etasje i gatefasaden, samt loftsetasje. Listeført.[25]
19		Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) byggemeldt 1896 for Carl J. Olsen etter at et prosjekt etter planer av Eduard Carlén rant ut i sanden.[26] To bygninger (A–B og C–D). Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeført.[27]
20		Hjørnegård ved Schønings gate (ark. Rudolf Haeselich) oppført 1894.[28] Fire etasjer i pusset tegl, med kvaderpuss i første, samt loftsetasje. Sigrid Undset bodde en kort periode i en leilighet i andre etasje sammen med moren og to søstre.[29] Listeført.[30]
21		Hjørnegård ved Schønings gate (ark. Olaf Boye, med Eilert Paulsen som assistent) oppført 1894–95 for Karoline Bergsten.[31] Fire etasjer i pusset tegl samt høy kjelleretasje og senere innredet loftsetasje. Brukket hjørne. Første etasje har kvaderpuss, og hjørnepartiet har horisontale bånd i pussen. Listeført.[32]
22		Leiegård (ark. Frithjof Aslesen) byggemeldt 1893 for C. Larsen. Fire etasjer i pusset tegl, med kvaderpuss i første. Noe av den opprinnelige gesimsdekoren er fjernet. Nyrenessanse.[33] Listeført.[34]
23		Leiegård (ark. Johan Grøstad) byggemeldt 1893 for Sander Jensen. Tre etasjer i pusset tegl, med kvaderpuss i første, samt senere utbygget loftsetasje. Symmetrisk fasadekomposisjon. Nyrenessanse.[35][36] Listeført.[37]
24		Bygård (ark. Johan Storm Munch) oppført 1893.[38] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje.
25		Bygård (ark. Christian Malon) oppført 1986 for Ulf Aanerud Byggprosjektering.[39][40] Fem etasjer med karakteristiske utstikkende balkonger.
26A		Her stod tidligere en boliggård fra 1899 tegnet av Johan Storm Munch.[40] Nåværende boliggård (ark. Hjalmar S. Bakstad og H. N. Bratlie) oppført 1934. Seks etasjer.[41] På fortauet utenfor gården er en snublestein til minne om Josef Weinberg, som drev Josef Weinbergs Magasin.[29] Han ble deportert til Auschwitz og drept der i januar 1943.
26B		I bakgården bak nr. 26A står en listeført sveitservilla fra 1878.[42]
27		Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[43] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjeller.
31		Hjørnegård (ark. Gunnar Schultz) oppført 1931.[41][44] Fem etasjer, også rundt hjørnet langs Fagerborggata.