Olympiske vinterleker

De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.

Olympiske vinterleker
Idrettsgren		Vinteridrett
Arrangør		Den internasjonale olympiske komité

Historie

Lysgårdsbakkene, hvor åpnings- og avslutningsseremoniene samt skihoppkonkurransene ble arrangert under lekene på Lillehammer i 1994.

Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921^[1]. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen^[2]. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité^[3].

Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene^[4]. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot^[5].

De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte vinterlekene å bli arrangert hvert fjerde år i samme år som sommerlekene, helt frem til og med 1992. Så ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994 og deretter igjen arrangert med fire års mellomrom.

En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang‎ i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.

Arrangørbyer

De olympiske ringene Olympiske vinterleker De olympiske ringene
Nr.	År	Land	Vertsby	Tidsrom	Nasjoner	Deltakere			Øvelser	Beste nasjon	Ref.
						Totalt	Menn	Kvinner
I	1924	Frankrike	Chamonix	25. januar – 5. februar	16	258	247	11	16	Norge (NOR)	[6]
II	1928	Sveits	St. Moritz	11. – 19. februar	25	464	438	26	14	Norge (NOR)	[7]
III	1932	USA	Lake Placid	4. – 15. februar	17	252	231	21	14	USA (USA)	[8]
IV	1936	Tyskland	Garmisch-Partenkirchen	6. – 16. februar	28	646	566	80	17	Norge (NOR)	[9]
1940		Tildelt  Japan, Sapporo[10]. Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig.
1944		Tildelt Kongedømmet Italia, Cortina d’Ampezzo[10]. Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig.
V	1948	Sveits	St. Moritz	30. januar – 8. februar	28	669	592	77	22	Norge (NOR)  Sverige (SWE)	[11]
VI	1952	Norge	Oslo	14. – 25. februar	30	694	585	109	22	Norge (NOR)	[12]
VII	1956	Italia	Cortina d’Ampezzo	26. januar – 5. februar	32	821	687	134	24	Sovjetunionen (URS)	[13]
VIII	1960	USA	Squaw Valley	18. – 28. februar	30	665	521	144	27	Sovjetunionen (URS)	[14]
IX	1964	Østerrike	Innsbruck	29. januar – 9. februar	36	1 091	892	199	34	Sovjetunionen (URS)	[15]
X	1968	Frankrike	Grenoble	6. – 18. februar	37	1 158	947	211	35	Norge (NOR)	[16]
XI	1972	Japan	Sapporo	3. – 13. februar	35	1 006	801	205	35	Sovjetunionen (URS)	[17]
XII	1976	Østerrike	Innsbruck	4. – 15. februar	37	1 123	892	231	37	Sovjetunionen (URS)	[18]
XIII	1980	USA	Lake Placid	13. – 24. februar	37	1 072	840	232	38	Sovjetunionen (URS)	[19]
XIV	1984	Jugoslavia	Sarajevo	8. – 19. februar	49	1 272	998	274	39	Øst-Tyskland (GDR)	[20]
XV	1988	Canada	Calgary	13. – 28. februar	57	1 423	1 122	301	46	Sovjetunionen (URS)	[21]
XVI	1992	Frankrike	Albertville	8. – 23. februar	64	1 801	1 313	488	57	Tyskland (GER)	[22]
XVII	1994	Norge	Lillehammer	12. – 27. februar	67	1 737	1 215	522	61	Russland (RUS)	[23]
XVIII	1998	Japan	Nagano	7. – 22. februar	72	2 176	1 389	787	68	Tyskland (GER)	[24]
XIX	2002	USA	Salt Lake City	8. – 24. februar	78[25]	2 399	1 513	886	78	Norge (NOR)	[26]
XX	2006	Italia	Torino	10. – 26. februar	80	2 508	1 548	960	84	Tyskland (GER)	[27]
XXI	2010	Canada	Vancouver	12. – 28. februar	82	2 566	1 522	1 044	86	Canada (CAN)	[28]
XXII	2014	Russland	Sotsji	7. – 23. februar	88	2 867[29]	1 705[29]	1 162[29]	98	Norge (NOR)[30]	[31]
XXIII	2018	Sør-Korea	Pyeongchang‎	9. – 24. februar	92	2 922	1 680	1 242	102	Norge (NOR)	[32]
XXIV	2022	Kina	Beijing	4. – 20. februar	91	2 906[33]	1 606[33]	1 300[33]	109	Norge (NOR)	[34]
XXV	2026	Italia	Milano Cortina	6. – 22. februar							[35]
XXVI	2030	Frankrike	De franske Alpene	1. – 17. februar							[36]
XXVII	2034	USA	Salt Lake City–Utah	10. – 26. februar							[37]

Arrangører av De olympiske vinterlekene:

  Nasjoner som har arrangert vinterlekene én gang.

  Nasjoner som har arrangert vinterlekene minst to ganger.

Idretter

Utdypende artikkel: Olympiske idretter

Den internasjonale olympiske komité (IOK) har besluttet at de olympiske vinterlekene skal bestå av sju obligatoriske kjerneidretter, samt en eller flere idretter som hver enkelt organisasjonskomité selv kan velge å arrangere. Den egenvalgte delen av programmet må godkjennes av IOK.^[38] En av forutsetningene for inklusjon av egenvalgte idretter er at det totale antall utøvere i lekene ikke skal overstige 2 900. Dersom antall øvelser overstiger 100, må arrangørenes organisasjonskomité få dette godkjent av IOK.^[39][40]

IOK definerer sine sju kjerneidretter slik:

• Aking
• Bobsleigh (bobsleigh og skeleton)
• Curling
• Ishockey
• Skiskyting
• Skisport (alpint, freestyle, skihopp, kombinert, langrenn og snøbrett)
• Skøytesport (hurtigløp, kortbaneløp og kunstløp)

Følgende idrettsgrener er godkjent av IOK som det offisielle olympiske programmet for Vinter-OL 2026.^[41] Tallene i tabellen angir hvor mange øvelser innen idretten som var med i hvert OL. En stjerne i tabellen angir at grenen var demonstrasjonsidrett i de respektive lekene.

Tre av idrettsgrenene består av flere disipliner. Disipliner fra samme idrett har lik fargekode:      Bobsleigh —      Skøyter —      Ski

Idrett (Disiplin)		08	20	24	28	32	36	48	52	56	60	64	68	72	76	80	84	88	92	94	98	02	06	10	14	18	22	26
Aking												3	3	3	3	3	3	3	3	3	3	3	3	3	4	4	4	5
Bobsleigh				1	1	2	2	2	2	2		2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	3	3	3	3	3	4	4
Skeleton					1			1														2	2	2	2	2	2	3
Curling				1		*												*	*		2	2	2	2	2	3	3	3
Ishockey			1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	2	2	2	2	2	2	2	2
Randonnée																												3
Skiskyting				1	*		*	*			1	1	2	2	2	3	3	3	6	6	6	8	10	10	11	11	11	11
Kunstløp		4	3	3	3	3	3	3	3	3	3	3	3	3	4	4	4	4	4	4	4	4	4	4	5	5	5	5
Kortbaneløp																		*	4	6	6	8	8	8	8	8	9	9
Hurtigløp				5	4	4	4	4	4	4	8	8	8	8	9	9	9	10	10	10	10	10	12	12	12	14	14	14
Alpint							2	6	6	6	6	6	6	6	6	6	6	10	10	10	10	10	10	10	10	11	11	10
Freestyle																			2	4	4	4	4	6	10	10	13	15
Skihopping				1	1	1	1	1	1	1	1	2	2	2	2	2	2	3	3	3	3	3	3	3	4	4	5	6
Kombinert				1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	2	2	2	2	3	3	3	3	3	3	3
Langrenn				2	2	2	3	3	4	6	6	7	7	7	7	7	8	8	10	10	10	12	12	12	12	12	12	12
Snøbrett																					4	4	6	6	10	10	11	11
Øvelser totalt				16	14	14	17	22	22	24	27	34	35	35	37	38	39	46	57	61	68	78	84	86	98	102	109	116

Medaljefordeling

Utdypende artikler: Medaljefordeling under OL og Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL

Medaljestatistikken består av tall hentet fra Den internasjonale olympiske komités egen medaljedatabase, inkludert medaljefordeling nasjonsvis ifølge IOKs egne lagkoder. Databasen består av flere sammenstilte nasjonsvise medaljefordelinger, én for hver av de enkelte olympiske lekene. IOK er den øverste og eneste autoritet vedrørende utdelinger, fordelinger og omfordelinger av olympiske medaljer.^[42].

Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene.

Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.

Den olympiske flammen brenner på Stadio Olimpico Grande Torino under lekene i Torino i 2006.

Oppdatert per Vinter-OL 2022

De olympiske ringer

Medaljefordeling under de olympiske vinterleker 1924–2022

De olympiske ringer

Nr.	NOK	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
1	Norge (NOR)	148	134	123	405
2	USA (USA)	114	121	95	330
3	Tyskland (GER)[a]	104	98	65	267
4	Sovjetunionen (URS)[b]	78	57	59	194
5	Canada (CAN)	77	72	76	225
6	Østerrike (AUT)	71	88	91	250
7	Sverige (SWE)	65	51	60	176
8	Sveits (SUI)	63	47	58	168
9	Nederland (NED)	53	49	45	147
10	Russland (RUS)[c]	47	39	35	121
11	Finland (FIN)	45	65	65	175
12	Italia (ITA)	42	43	56	141
13	Frankrike (FRA)	41	42	55	138
14	Øst-Tyskland (GDR)[d]	39	36	35	110
15	Sør-Korea (KOR)	33	30	16	79
16	Kina (CHN)	22	32	23	77
17	Japan (JPN)	17	29	30	76
18	Storbritannia (GBR)	12	5	17	34
19	Vest-Tyskland (FRG)[e]	11	15	13	39
20	Tsjekkia (CZE)	10	11	13	34
21	Samveldet av uavhengige stater (EUN)[f]	9	6	8	23
22	Belarus (BLR)	8	7	5	20
23	Det forente Tyskland (EUA)[g]	8	6	5	19
24	Polen (POL)	7	7	9	23
25	Australia (AUS)	6	7	6	19
26	Russiske utøvere (ROC)[h]	5	12	15	32
27	Slovenia (SLO)	4	8	12	24
28	Kroatia (CRO)	4	6	1	11
29	Slovakia (SVK)	4	4	2	10
30	Estland (EST)	4	2	2	8
31	Ukraina (UKR)	3	2	4	9
32	Tsjekkoslovakia (TCH)[i]	2	8	15	25
33	Olympiske utøvere fra Russland (OAR)[j]	2	6	9	17
34	Liechtenstein (LIE)	2	2	6	10
	Ungarn (HUN)	2	2	6	10
36	Belgia (BEL)	2	2	4	8
37	New Zealand (NZL)	2	2	2	6
38	Latvia (LAT)	1	3	6	10
39	Kasakhstan (KAZ)	1	3	4	8
40	Bulgaria (BUL)	1	2	3	6
41	Spania (ESP)	1	1	3	5
42	Usbekistan (UZB)	1	0	0	1
43	Jugoslavia (YUG)	0	3	1	4
44	Luxembourg (LUX)	0	2	0	2
45	Nord-Korea (PRK)	0	1	1	2
46	Danmark (DEN)	0	1	0	1
47	Romania (ROU)	0	0	1	1
Totalt (47 land)		1171	1169	1160	3500

Fotnoter

Type nummerering

1. Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
2. Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
3. Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
4. Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
5. Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
6. Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
7. Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Vest-Tyskland (FRG), Øst-Tyskland (GDR) eller Tyskland (GER).
8. RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
9. I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
10. Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).

Se også

• Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
• Olympiske leker
• Olympiske sommerleker
• Ungdoms-OL
• Vinter-OL for ungdom
• Sommer-OL for ungdom