YS’ likestillingspris
innstiftet 1988 From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
YS’ likestillingspris er en pris som ble innstiftet av Yrkysorganisasjonenes Sentralforbund (YS) i 1988. Fra 2006 deles prisen ut som en påskjønnelse til personer eller organisasjoner som arbeider for å motvirke diskriminering på grunnlag av kjønn, alder, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering og andre diskrimineringsgrunnlag.[1]
Frem til 2006 handlet prisen kun om likestilling mellom kjønnene.[1] Fra 2005 er statuttene for prisen slik:
- Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle.
- Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling.
- Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands.
- Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.
Prismottageren får et bilde laget spesielt for YS av kunstneren Gro Hege Bergan.
Remove ads
Prismottagere
- 1988: Professor Berit Ås[1]
- 1989: Norges kvinnelandslag i fotball[1]
- 1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien[1]
- 1991: Forsker Else Skjønsberg[1]
- 1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune[1]
- 1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten[1]
- 1995: Biskop Rosemarie Köhn[1]
- 1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen[1]
- 1997: Maria Anna Knothe, stifter og daglig leder av Center for the Advancement of Women i Warszawa[1]
- 1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet[1]
- 1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret[1]
- 2000: Mette Janson, journalist i NRK[1]
- 2001: Kadra Yusuf, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse[1]
- 2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)[1]
- 2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet[1]
- 2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder for Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen[1]
- 2005: Bjarne Hope, skattedirektør[1]
- 2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn[1]
- 2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret[1]
- 2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. statsråd[1]
- 2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter[1]
- 2010: Anette Sagen, skihopper[1]
- 2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, Stensveen Ressurssenter[1]
- 2011: Amal Aden, aktivist og forfatter[1]
- 2012: Lars Rovik Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund[1]
- 2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad om likestilling[1]
- 2014: Den georgiske fagorganisasjonen Georgian Trade Union Confederation (GTUC) og dens kvinnekomité[2]
- 2015: Elisabeth Grieg, skipsreder og samfunnsdebattant[3]
- 2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
- 2017: Bård Stensli, politioverbetjent og LHBT-ildsjel[4]
- 2018: Prosjekt Likestilt arbeidsliv v/prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen, Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen[5]
- 2019: Norges Handikapforbunds Ungdom[6]
- 2020: Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)[7][8]
- 2021: Big Enough Global[9]
- 2022: Lise Klaveness, president i Norges Fotballforbund[10]
Remove ads
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads