Zuzana Čaputová

Zuzana Čaputová (uttale [ˈzuzana ˈtʃaputɔʋaː], født Strapáková 21. juni 1973 i Bratislava, Tsjekkoslovakia) er en slovakisk jurist og politiker. Fra 15. juni 2019 til 15. juni 2024 var hun Slovakias president. Hun har i mange år vært miljøaktivist og stilte til valg i 2019 for det liberale partiet Progresívne Slovensko og fikk 58,4 % av stemmene i presidentvalget. Hun har tidligere vært advokat. Hun stilte ikke som presidentkandidat for en ny periode ved valget i 2024 og Peter Pellegrini ble tatt i ed som ny president 15. juni 2024.

Zuzana Čaputová
Født		Zuzana Strapáková 21. juni 1973[1] (52 år) Bratislava (Tsjekkoslovakia)[2][3]
Beskjeftigelse		Jurist, politiker, aktivist, miljøverner, advokat
Embete		Slovakias presidenter (2019–2024) rådsherre (2010–2014) nestleder (Progresívne Slovensko, 2018–2019)
Utdannet ved		juridisk fakultet ved Comenius-universitetet i Bratislava (1991–1996; studieretning: juss) Comeniusuniversitetet i Bratislava (1991–1996; akademisk grad: mastergrad)[4]
Ektefelle		Ivan Čaputa (–2018; avslutningsårsak: skilsmisse)[5]
Partner(e)		Peter Konečný (2018–2019)[6][7] Juraj Rizman (2020–)[8]
Parti		Progresívne Slovensko (2017–2019; avslutningsårsak: oppsigelse)[9]
Nasjonalitet		Tsjekkoslovakia (1973–1992) Slovakia (1993–)
Utmerkelser		16 oppføringer Goldman miljøpris (2016; statsborgerskap: Slovakia)[10] Senatets minnemedalje i sølv (2021; Wallensteinpalasset, deles ut av: Miloš Vystrčil, Presidenten for Den tsjekkiske republikks senat)[11] Storkors av Frelserens orden (2022; Proedrikό Mégaro, deles ut av: Katerina Sakellaropoulou, Hellas’ president)[12][13] Andrej Hlinka Order Class I (2019; Reduta, deles ut av: Ivan Fiačan, President of the Constitutional Court)[14] Rad Ľudovíta Štúra I. triedy (2019; Reduta, deles ut av: Ivan Fiačan, President of the Constitutional Court)[14] Kríž Milana Rastislava Štefánika I. triedy (2019; Reduta, deles ut av: Ivan Fiačan, President of the Constitutional Court)[14] Крыж Прыбіны I класа (2019; Reduta, deles ut av: Ivan Fiačan, President of the Constitutional Court)[14] Freedom Prize (2022; Frankfurt, deles ut av: Friedrich-Naumann-Stiftung)[15][16] Storkors av Den nederlandske løves orden (2023; Reduta, deles ut av: Willem-Alexander av Nederland)[17][18] Keiser Otto-prisen (2023; Magdeburg)[19][20] Gold Medal of Charles University (2023; Praha)[21] 1. klasse av Jaroslav den vises orden (2024)[22] Den hvite ørns orden (2024; Presidentpalasset i Warszawa, deles ut av: Andrzej Duda, Polens president)[23] Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (2024; Schloss Hof, deles ut av: Alexander Van der Bellen, Østerrikes president)[24] 1. klasse av Den hvite løves orden (2024; Borgen i Praha, deles ut av: Petr Pavel, Tsjekkias president)[25][26] Vision for Europe Award (2024; Černín Palace, deles ut av: Jan Lipavský, Minister of Foreign Affairs)[27]
Signatur
Zuzana Čaputová på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Čaputová studerte juss ved Comenius-universitet i Bratislava. Hun ble uteksaminert i 1996.^[28] Ved siden av jusstudiene arbeidet hun i kommunalforvaltningen i Pezinok.

Fra 1998 arbeidet hun som prosjektleder og med utvikling av lokalsamfunn.^[28] I 2001 begynte hun å arbeide for Via Iuris, en organisasjon som gir juridisk bistand for å hjelpe folk med å forsvare sine rettigheter og delta i offentlige beslutninger.

I 2017 forlot hun Via Iuris for å arbeide videre som advokat med særlig tanke på miljøsaker. Čaputová er med i nettverket Environmental Law Alliance Worldwide (ELAW).^[28]

Politiker

Čaputová har arbeidet for å få opphevet amnestiene Vladimír Mečiar innvilget da han var president i 1990-årene.^[28] Hun har markert seg som miljøforkjemper, først og fremst ved motstand mot en søppelfylling i Pezinok.^[29] For denne innsatsen ble hun i 2016 tildelt Goldman Environmental Prize.^[30]

I 2018 deltok hun i det første landsmøtet i det nystiftede liberale partiet Progresívne Slovensko. Hun ble valgt som en av flere nestledere.^[31] Čaputová nevnte i den forbindelse utdanning og helsevesen som hovedsaker, men også miljøvern og justispolitikk. Čaputová har også kamp mot korrupsjon som en viktig sak.^[32]

I 2019 stilte hun som kandidat i presidentvalget. Čaputová fikk 40,5 % av stemmene i første valgomgang, mot 18,7 % for rivalen Maroš Šefčovič. De to gikk videre til andre og avgjørende valgomgang 30. mars.^[33] Čaputovás kandidatur fikk støtte fra avtroppende president Andrej Kiska.^[29] Hun vant andre valgomgang med 58,4 % av stemmene.^[34]

Čaputová tiltrådte som president 15. juni 2019.^[35] Hun var Slovakias første kvinnelige og yngste president noen gang. Hun stilte ikke til gjenvalg i 2024.^[36]