Dansk tilhører de østnordiske språkene og brukes av rundt seks millioner mennesker, dvs. befolkningen i Danmark, men også av et mindretall i Sydslesvig, og det undervises i dansk på Færøyene og Grønland.[6] Språket er sterkt påvirket av nedertysk.

«Dansk» kan også referere til Danmark.
Kjappe fakta Brukt i, Antall brukere ...
Dansk
dansk
Thumb
Thumb
Brukt iKongeriket Danmark, Danmark,[1] Færøyene,[2] Grønland,[3] Tyskland[4]
Antall brukere5 299 756[5]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Nordgermansk
Østnordisk
Dansk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Danmark
 Færøyene
 Grønland
 EU
Nordisk råd
Normert avDansk Sprognævn
Språkkoder
ISO 639-1da
ISO 639-2dan
ISO 639-3dan
Glottologdani1284

Wikipedia på dansk
Dansk på Wiktionary
Lukk

Typiske egenheter

Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del vokalendringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som IPA [ɛ] eller [æ]/SAMPA [{] eller [E], og mange historiske diftonger har blitt til monoftonger, for eksempel har «stein» gått over til «sten»; norrønt brauð er - som på norsk - blitt «brød».[7]

Varighetsforskjellene i norrønt mål, som utviklet seg til tonelag i norsk og svensk, uttrykkes i dansk med såkalt stød («støt»),[8] et tilnærmet stemmebåndslukke som oppstod i Danmark i middelalderen, og er ukjent sør for «støtgrensen», som på Sjælland følger en dyp og bred grøft som Christian 4. fikk gravd for å beskytte sitt jaktviltkrongodset[9] - «viltbanegrøften».[10] Ved hjelp av tonelag på norsk og «støt» på dansk uttales «lammet» (= sauen) annerledes enn «lammet» (= paralysert) på både dansk og norsk. Tilsvarende støtfenomener er kjent fra noen språk i Sibir, og britiske dialekter har paralleller til vestjysk stød foran ustemt konsonant. Også i lettisk, litauisk, gamle rhinske og flamske dialekter, i retoromansk og enkelte gamle franske og norditalienske dialekter, og i Norge i østerdalsmål finnes lignende innslag i uttalen.[11]

Historiske forhold

Med hanseatene ble nedertysk lingua franca i hele Nord- og Østersjøområdet, inkludert Skandinavia og England. I likhet med norsk fikk dansk mange lånord fra nedertysk.

Dansk og norsk

Etter at Norge ble forent med Danmark ved Kalmarunionen, ble dansk gradvis felles skriftspråk. Ved reformasjonen i 1537 tok dansk over som kirkespråk, og dermed også som skolespråk. Rundt 1600 var det i tillegg blitt rettsspråk.[12] Ettersom Norge også var blant de siste landene i Europa som fikk et boktrykkeri (i 1643),[13] var det bøker trykt utenlands - oftest i Danmark, på dansk - som var tilgjengelige.

Dansk påvirkning er tydelig i koinéspråket «dannet dagligtale», og i riksmål, den gamle formen av bokmål før fornorsking.

I 1948 foretok dansk skriftspråk en tilnærming til norsk og svensk ved å innføre bokstaven «å» som hittil ble skrevet «aa».[14] Stedsnavn som Århus kan fortsatt staves «Aarhus» om dette foretrekkes.

Dansk tellemåte

Den danske tellemåten er delvis basert på tjuetallsystemet, der man tenker i snes. «Halvtredje», «halvfjerde» og «halvfemte» er eldre betegnelser for henholdsvis 2½, 3½ og 4½ (jf. norsk «halvannen» med betydningen 1½).

  • 50: halvtredsindstyve (halvtreds) = 2½ x 20 (eldre: halvtredje sinde tyve)
  • 60: tresindstyve (tres) = 3 x 20 (eldre: tre sinde tyve)
  • 70: halvfjerdsindstyve (halvfjerds) = 3½ x 20 (eldre: halvfjerde sinde tyve)
  • 80: firsindstyve (firs) = 4 x 20 (eldre: fire sinde tyve)
  • 90: halvfemsindstyve (halvfems) = 4½ x 20 (eldre: halvfemte sinde tyve)

Referanser

Se også

Eksterne lenker

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.