Junge

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Tysk

Substantiv

Junge m (genitiv Jungen, flertall Jungen, Jungs, Jungens)

  1. gutt

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

IPA: [ˈjʊŋə]
Lyd (tysk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Relaterte termer

  • jung
  • Jünger
  • jünger
  • Jungfrau
  • Jungfer
  • Jungbrunnen
  • jüngst
  • Jüngling
  • Jungker
  • Junggeselle
  • verjüngen
  • jungen
  • jüngen (foreldet)

Referanser

Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads