bein
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
bein m (bokmål), m (nynorsk), (riksmål)
- (anatomi) kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med
- Jeg har skadet beinet.
- Del av klesplagg som dekker beinet (1).
- (overført) del av en ting som tingen står på, ofte flere ting
- (anatomi) del av et indre skjelett; knokkel
- (anatomi) kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet
Andre former
- ben (bokmål/riksmål)
Etymologi
Uttale
Beslektede termer
- beine, bene
Avledede termer
- beinbrudd
- kragebein
- Klesplagg
- buksebein
Hyperonymer
Grammatikk
Oversettelser
kroppsdel brukt til forflytning
del av klesplagg
del av en ting som tingen hviler på
del av skjelett
Se også
Adjektiv
bein (bokmål/nynorsk)
- rak, rett
Andre former
- ben (bokmål/riksmål)
Grammatikk
Oversettelser
strak
Remove ads
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads