bein

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

bein m (bokmål), m (nynorsk),  (riksmål)

  1. (anatomi) kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med
    Jeg har skadet beinet.
  2. Del av klesplagg som dekker beinet (1).
  3. (overført) del av en ting som tingen står på, ofte flere ting
  4. (anatomi) del av et indre skjelett; knokkel
  5. (anatomi) kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet

Andre former

  • ben (bokmål/riksmål)

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Beslektede termer

Avledede termer

Klesplagg
  • buksebein

Hyperonymer

lem

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn), Entall ...

Oversettelser

Se også

Adjektiv

bein (bokmål/nynorsk)

  1. rak, rett

Andre former

  • ben (bokmål/riksmål)

Grammatikk

Mer informasjon Ubestemt, Bestemt ...
Mer informasjon Gradbøying (regelrett), Positiv ...

Oversettelser

Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads