bruit

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Fransk

Uttale

IPA: /bʁɥi/
SAMPA: /bRHi/

Substantiv

bruit m (flertall bruits)

  1. bråk, støy

Beslektede termer

  1. bruyant

Verb

bruit

  1. bøyningsform av bruire

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads