end

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Dansk

Konjunksjon

end

  1. enn

Engelsk

Substantiv

end (flertall: ends)

  1. slutt, slutten
  2. ende
  3. avslutning, opphør
  4. slutten, stump, tamp, siste bit
  5. mål, formål, hensikt
  6. død, slutten, endelikt
  7. utgang (f.eks. av året)

Verb

end (tredje person entall presens ends, presens partisipp ending, preteritum og perfektum partisipp ended)

  1. ende
  2. avslutte, slutte
  3. opphøre

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads