fine

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Adjektiv

fine

  1. bøyningsform av fin

Engelsk

Adjektiv

fine (komparativ finer, superlativ finest)

  1. fin

Avledede termer

Substantiv

fine (flertall: fines)

  1. bot

Verb

fine (tredje person entall presens fines, presens partisipp fining, preteritum og perfektum partisipp fined)

  1. bøtelegge

Referanser

  • Oxford Dictionaries

Fransk

Uttale

IPA: /fin/
SAMPA: /fin/

Adjektiv

fine f

  1. Hunkjønn, entall av fin.

Homonymer


Italiensk

Substantiv

fine m (flertall: fini)

  1. slutt
  2. ende

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads