fremste

Norsk

Substantiv

fremste

1. som er foranstilt i forhold til alle andre

   Den fremste i flokken.

Etymologi

Opprinnelig norrønt superlativ av fram. Egentlig bestemt form og flertall av adjektivet fremst.

Uttale

IPA: [fre`mstə]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Relaterte termer

• fremre

Oversettelser

som er lengst foran

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: foremost en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: främste sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «fremste» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «fremste» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).