hunt

Engelsk

Substantiv

hunt (flertall: hunts)

1. jakt

Verb

hunt (tredje person entall presens hunts, presens partisipp hunting, preteritum og perfektum partisipp hunted)

1. jage, jakte

Beslektede termer

• hunting (substantiv)

Uttale

• IPA: /hʌnt/
• Lyd (US)

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
• Lyd: se også referanser.

Referanser

• Cambridge Dictionary