jern

Norsk

Wikipedia på bokmål: jern og Wikipedia på nynorsk: jern – leksikonoppføringer

Substantiv

jern n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Fe.

   Jern er et innskuddsmetall, og har atomnummer 26.

2. kortform av ulike verktøy eller husholdningsapparat

   Kan du gi meg et skrujern?

   På tide å ta fram vaffeljernet!

3. høy arbeidskapasitet ell. ståpåvilje

   Hun ga jernet på slutten av dagen.

Andre former

• jarn (nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt járn, fra urgermansk īsarną, fra urkeltisk īsarno-, fra urindoeuropeisk h₁ésh₂r̥ («blod»)

Uttale

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Avledede termer

• arbeidsjern
• brekkjern
• håndjern
• jernbane
• jernmangel
• jernvilje
• rivjern
• skrujern
• stangjern
• strykejern
• støpejern
• vaffeljern

Grammatikk

Dette ordet mangler bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell ^{(Hjelp:Maler)}.

Oversettelser

Grunnstoff med kjemisk symbol Fe og atomnummer 26

afrikaans: yster af(af) armensk: երկաթ hy(hy) (erkatʿ) dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: iron en(en) finsk: rauta fi(fi) fransk: fer fr(fr) m georgisk: რკინა ka(ka) (rḳina) gresk: σίδηρος el(el) (sídiros), σίδερο el(el) (sídero) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it ladinsk: fierro lad(lad) m

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl polsk: żelazo pl(pl) portugisisk: ferro pt(pt) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: hierro es(es) svensk: järn sv(sv) n turkmensk: demir tk(tk) tyrkisk: demir tr(tr) tysk: Eisen de(de) n usbekisk: temir uz(uz)