leerling

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Nederlandsk

Substantiv

leerling m (flertall leerlingen; diminutiv leerlingetje)

  1. elev, lærling

Uttale

Lyd (nederlandsk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads