marker

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads
Se også: Marker

Norsk

Substantiv

marker (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av mark

Verb

marker (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av markere

Engelsk

Substantiv

marker (flertall: markers)

  1. markør

Etymologi

Fra mark + -er

Uttale

  • Se referanser.

Referanser

  • Cambridge Dictionary

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads