tann

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: tann – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

tann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en emaljedekket benvekst i munnen på pattedyr, krypdyr, amfibier og fisk
2. spiss som stikker ut fra noe; tagg, takk

Etymologi

Fra norrønt tǫnn.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei tann	tanna	tenner	tennene	(bokmål/nynorsk)
en tann	tannen	tenner	tennene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger

Emalje

• fortann
• gifttann
• hjørnetann
• huggtann
• knutetann
• melketann / mjølketann
• rovtann
• støttann / støyttann
• tannbørste
• tannfe
• tannglass
• tannkost
• tannkrem
• tannlege
• tannpasta
• tannregulering
• visdomstann

Tagg

• sagtann
• tannhjul
• tannstang

Faste uttrykk

• bite tennene sammen
• flekke tenner
• føle noen på tennene / føle nokon på tennene
• få blod på tann
• hakke tenner
• holde tann for tunge
• sette tennene i
• skjære tenner
• tidens tann
• vise tenner
• være rustet til tennene / være væpnet til tennene
• øye for øye, tann for tann / auge for auge, tann for tann

Oversettelser

benvekst

afrikaans: tand af(af) dansk: tand da(da) c engelsk: tooth en(en) esperanto: dento eo(eo) fransk: dent fr(fr) f interlingua: dente ia(ia)

litauisk: dantis lt(lt) spansk: diente es(es) m svensk: tand sv(sv) c tysk: Zahn de(de) m thai: ฟัน th(th) tyrkisk: diş tr(tr)

tagg

dansk: tand da(da) c engelsk: tooth en(en) fransk: dent fr(fr) f

svensk: tand sv(sv) c tysk: Zahn de(de) m

Referanser

• «tann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «tann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.