Økosystem
From Wikipedia, the free encyclopedia
Et økosystem er et samfunn av organismer som lever sammen, samt de livløse delene av miljøet. Et økosystem kan være alt fra en vanndråpe, til et hav, en grotte, et fjell, til hele biosfæren. Et økosystem inneholder alltid arter som omdanner energi, ofte i form av sollys, sammen med materie til næringsstoffer. Disse artene kalles produsenter, som er de grønne vekstene på landjorden og algene i havet.
På sitt enkleste kan et økosystem kun bestå av produsenter og nedbrytere. Nedbrytere får energi ved å frigjøre næringsstoffer fra døde planter eller dyr. Denne næringen føres deretter tilbake til jord, vann og luft, slik at produsentene igjen kan bruke den. De fleste nedbrytere er bakterier og sopper, men også virvelløse dyr spiller en viktig rolle i omsetningen av dødt organisk materiale. En annen stor gruppe i økosystemer er konsumenter slik som planteetere, predatorer og parasitter som må konsumere andre levende organismer for å få tilstrekkeleg energi.
Produsenter, konsumenter og nedbrytere utgjør elementer i en næringskjede. Den kjemiske energien, lagret som næringsstoffer i organismer, overføres fra ett trofisk nivå til ett annet. Det viktigste eksemplet er når en plante, som omdanner sollys og næringsstoffer til kjemisk energi gjennom fotosyntese, blir spist av en planteeter som for eksempel en larve eller en hare, som igjen blir sist blir spist av en insektspisende fugl eller en annen rovfugl som for eksempel en hauk. Nedbrytere og sedimentspisere tar det som er igjen. I økosystemer spiser de fleste konsumenter mer enn bare én type organismer. De fleste organismer er næring for, eller blir nedbrutt av, mer enn én konsument. Organismene i et økosystem danner et nettverk av sammenkoblede næringskjeder, det som kalles næringsvev.
Et habitat er områdetypen som har fysiologiske, kjemiske og biologiske forhold best egnet for arten. Artene har forskjellige levesett i økosystemene, såkalte økologiske nisjer. De er bestemt av strukturelle, fysiske og atferdsmessige forhold. Arter i samme område kan aldri ha samme økologiske nisje, i så fall vil den ene utkonkurrere den andre. Mindre forskjeller mellom levemåtene til ulike arter er nok til at de har litt forskjellige nisjer, og kan leve i samme økosystem.
Miljøet varierer over tid. Organismer og systemer som utsettes for endringer vil forsøke å opprettholde sitt interne miljø innenfor smale grenseverdier. Slike reguleringsmekanismer er til stede i organismer og økosystemer, de forsøker å opprettholde stabilitet. Det kan nås ved psykologiske, genetiske, atferdsmessige og økologiske tilpasninger. Det er forskjellige oppfatninger om hvordan regulering skjer, og hva som er viktigst. Samvirke mellom dyrepopulasjonene (bestandene) holdes for viktig, det samme gjør miljøfaktorene som vær, mattilgang, skjulesteder og fiender.