Beegenge
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Ju Beegenge (uk: Flexion, fon lat. flectere) beteekent in ju Grammatik ju Annerenge fon ju Gestalt fon n Woud (fon n Lexem) tou n Uutdruk fon sien grammatiske Funktion in n Sats. Dit geböärt mäd Hälpe fon Morpheme (Beegengselemente/Flexive). Sproaken mäd Beegenge hääbe, so kwäd me, n beegeden Sproakebau (flektierjenden Sproakebau).
Ne Beegenge häd altied ne semantiske Funktion un foulgelk uk ne pragmatiske, so bie dän Kasus, Numerus, Genus un Tempus.
![]() | Dissen linguistisken Artikkel is n Stump. Hälp jädden deeran mee, dät tou ferbeeterjen. | ![]() |
Remove ads
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads