From Wikipedia, the free encyclopedia
Einšteinii (Es — einsteinium latinan kelel) om 99nz' himine element himižiden elementoiden periodižes tabludes, aktinoidoiden gruppaspäi (koumanz' grupp, seičemenz' period), vanhtunuden klassifikacijan mödhe sijazihe koumanden gruppan laptalagruppas (IIIB).
99 |
2
8 29 32 18 8 2 |
Es 252,083 |
|
Einšteinii |
Ei voi löuta einšteinijad londuses. Se om ratud transplutonine element.
Tehtas kaiked einšteinijad atomreaktoriš lujas penikaižin verdoin. Ezmäine makroskopine einšteinijan verd 0,01 mkg vedutte om sadud vl 1961.
Amerikaine Al'bert Giorso-fizikantedomez' da himik kollegidenke avaižiba einšteinijan Kalifornijan universitetas (Berkli) vn 1952 tal'vkus ezmäižen vezinikbomban poukahtusen jäl'giš (angl.: Ivy Mike test) Maršallan sariden Enivetok-atollal.
Element om nimitadud Al'bert Einštein-fizikantedomehen muštoks.
Einšteinii om radioaktivine hobedakaz metall. Paramagnetik. Kristalline segluz om kubine tahkonkeskustoittud.
Atommass — 252,083. Ninevuz (normaližiš arvoimižiš) — 8,84 g/sm³. Suladandlämuz — 1133 K (860 C°). Kehundlämuz — 1269 K (996 C°, ezimeletaden).
Tetas 18 ratud izotopad 240..257 atommassanke i koume izomärad (250m, 254m i 256m). Kaikiden tetabiden izotopoiden i izomäriden pol'čihodamižen pord om hätkemb mi üks' sekund. Kaikiš hätkembad oma 252Es-izotop 471,7 päiväd pol'čihodamižen pordonke, 254Es (T½=275,7 päiväd), 255Es (39,8 päivest) i 253Es (20,47 päivest). Kaikiš hätkemb eläi izomär om 254mEs (T½=39,3 časud). Izotopad 240, 241, 243, 245, 249..252 i 257 hajetas α- i β-čihodamižen kal't, izotopad 242, 244, 246..248 i 255 nomeranke — α-, β-čihodamižen i erasti südäitukun spontanižen jagamižen kal't, izotop 253 — α-čihodamižen i harvoin südäitukun spontanižen jagamižen kal't, einšteinii-254 — α-čihodamižen, erasti β-čihodamižen kahten toižendan i südäitukun spontanižen jagamižen kal't, izotop 256 — β-čihodamižen kal't. Izotopad 240, 241, 243, 245 i 249..251 kändasoiš kalifornijaks i berklijaks, izotopad 242, 244, 246..248 i 254 — kalifornijaks, berklijaks da erazvuiččikš elementoikš, einšteinii-252 — kalifornijaks, berklijaks i fermijaks, einšteinii-253 — berklijaks i harvoin erazvuiččikš elementoikš, einšteinii-255 — fermijaks, berklijaks da erazvuiččikš elementoikš, einšteinii-256 — fermijaks, einšteinii-257 — fermijaks i berklijaks.
Elementan muiktuzmärad himižiš reakcijoiš oma +2 i +3.
Nened ühtnendad oma tedoitud: Es2O3, EsCl3, EsOCl, EsBr2, EsBr3, EsI2 и EsI3.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.