Kirsten Flagstad
norsk sopran From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Kirsten Malfrid Flagstad (1895–1962) regnes som 1900-tallets største wagner-sopran,[8] og en av Norges internasjonalt best kjente kvinner.
.jpg)
Remove ads
Hun innehar verdensrekorden på antall publikummere på en konsert med 200.000 tilhørere til en utendørskonsert i Grant Park i Chicago i 1939.[9] Dette overgår a-has verdensrekord fra 1991 på «Rock in Rio».[10]
Remove ads
Liv og virke
Før krigen
Flagstad ble født på Hamar, men alt året etter flyttet familien til Niels Juelsgate 6 i Kristiania. De bodde på adressen i fem år; bygningen ble så skadet under Filipstadeksplosjonen 19. desember 1943 at den er revet.[11] I mai 1898 ble broren, cellisten og dirigenten Ole Flagstad, født der. I 1901 begynte Kirsten Flagstad å ta pianotimer, og senere i livet øvet hun ofte inn rollene sine til eget pianospill.[12] Faren, Michael Flagstad, var fiolinist og orkesterleder mens moren, Maja Flagstad, var repetitør/pianist. Hun ble Kirsten Flagstads første lærer. Siden studerte hun under Ellen Schytte-Jacobsen og Albert Westvang i Oslo, og under dr. Gillis Bratt (1870-1925)[13] i Stockholm.
Kirsten Flagstad var eldst av fire barn - to gutter og to jenter.[14] Fra Niels Juels gate flyttet familien til Ivar Aasens vei på Vindern, der de bodde så trangt at Kirsten Flagstad måtte sove på en sofa bak pianoet i stuen. Hun måtte ta seg av yngre søsken og bidra til økonomien ved å spille til dans for betaling, så skolegang kunne ikke prioriteres - selv om hennes mor ønsket at hun skulle bli lege og dermed få god økonomi. Men datteren klarte ikke kravene på gymnaset etter at hun ble flyttet opp en klasse, og måtte slutte.[15] Som tiåring kunne Flagstad hele Lohengrin,[16] og som attenåring ga hun en oppsiktsvekkende debutkonsert på Nationaltheatret i 1913, som Nuri i d'Alberts Tiefland. Johan Halvorsen dirigerte, og Vilhelm Herold hadde rollen som Pedro.
Maren Fredriksen fra Melbo i Vesterålen finansierte Flagstads første læreår hos pedagogen og øre-nese-hals-spesialisten Gillis Bratt 1916/17.[17] Da Opera Comique åpnet i Kristiania i 1918, hadde hun mange store roller der før driften ble lagt ned i 1921. Hun sang så ved Casino, Mayol og Nationaltheatret, før hun ble engasjert til flere store operaoppsetninger i Göteborg.
Flagstad ble kalt til Richard Wagners festspill i Bayreuth i Tyskland og sang der i 1933 og 1934.[18] Hennes debut på Metropolitan Opera i New York fant sted 2. februar 1935. Som Sieglinde i Valkyrien gikk hun i løpet av en helg fra å være en ukjent norsk sangerinne til å bli en gryende verdensstjerne. Billettene ble revet bort etter en live radiooverføring fra oppsetningen. Flagstad sang alle Wagners kvinnelige hovedroller våren 1935 og reddet dermed Metropolitan Opera fra konkurs.[19] I 1935 fikk hun amaryllis oppkalt etter seg.[20]
I 1936 sang hun i Covent Garden i London, i Wiens opera og i Praha. Sommerferien ble likevel tilbrakt i Strømstad sammen med ektefellen Henry Johansen og datteren Else Marie,[21] etterfulgt av plateinnspillinger i USA for RCA Victor og HMV.[22]
Kirsten Flagstad ble særlig berømt som fortolker av Wagner, men har også sunget operaer av Verdi, Puccini, Mozart, Beethoven, Bizet, Gluck, Händel, Gounod og mange andre. Flagstad var fast engasjert ved The Metropolitan i New York fra 1935 til 1941, da hun reiste hjem til familien i Norge.
Etter krigen
Etter krigen ble Flagstads ektefelle, Henry Johansen, dømt etter landssvikanordningens § 25. I Kristiansand var han direktør for firmaet Lumber som drev omfattende handel med Tyskland før og under krigen. Johansen var også medlem av Nasjonal Samling fra 1933 til 1941.
Først i 2003 kom det for en dag at advokat Ingolf Sundfør ble oppnevnt som både tilsynsmann for og anklager mot Johansen, og i tillegg som tilsynsmann for Kirsten Flagstads formue etter at mannen hennes var arrestert. Advokat Sundfør var inhabil fordi han flere år tidligere hadde anmeldt Johansen for bedrageri og tapt denne saken. Sundfør hadde vært innklagd for både justisdepartementet og Advokatforeningen for brudd på god advokatskikk; det endte med flere påtaler. Sundfør svarte med å melde seg ut av Advokatforeningen. I 1945 ble han likevel - helt i strid med gjeldende juridisk praksis - oppnevnt sammen med revisorene fra den gamle saken, både som tilsynsfører for Flagstads formue og anklager i hennes ektemanns sak. Selv om Flagstads formue ikke hadde noe med ektefellens forretninger med Tyskland å gjøre, reiste advokat Sundfør et erstatningskrav mot Henry Johansen på kr 750 millioner, som Kirsten Flagstad - helt lovstridig - ble trukket til ansvar for, ettersom Johansen ikke rådet over noen slik formue. Flagstads formue ble lovstridig satt under forvaring, og hun selv dermed umyndiggjort.[23] Man ser i kronologien over sykehusoppholdene hennes at hun fikk et voldsomt utbrudd av psoriasis kort etter, og måtte akuttinnlegges på Rikshospitalet. Psoriasis utløses ofte av sterk sinnsbevegelse.[24]
Ingrid Bjoner var til stede da Flagstad holdt sin første konsert i Norge etter krigen, i 1951 i Calmeyergatens misjonshus. Det var stille i salen da hun viste seg, den vanlige applausen uteble. Men da hun fant sin plass på scenen, brøt en orkanaktig hyllest løs.[25]
Det har senere vist seg at utenriksdepartementet, med Wilhelm von Munthe af Morgenstierne i spissen, bedrev en større svartmalingskampanje mot Kirsten Flagstad.[26] Også det norske kongehus trakasserte henne. I mai 1953 ved åpningen av de første festspillene i Bergen, var kong Haakon invitert. Han ønsket også selv å møte, men avslo da han fikk vite at Kirsten Flagstad var invitert som solist. Han begrunnet dette med at hun reiste hjem til sin familie i Norge i 1941, mens landet var under tysk okkupasjon. Kongen sa seg først villig til å komme etter at det ble ordnet slik at Flagstad først ankom Bergen etter at kongen var reist. Dette var eneste gangen hun deltok i festspillene i Bergen.[27]
Flagstad fikk heller ikke fornyet passet sitt, siden myndighetene fryktet at hun skulle forlate Norge før saken kom opp for retten. Hun ble anklaget for «unasjonal holdning», til tross for at hun under krigen bare hadde opptrådt i nøytrale land som Sverige og Sveits, og hadde nektet å opptre på arrangementer i regi av okkupasjonsmakten eller Nasjonal Samling. Flagstad var aldri medlem av NS og gikk aldri fienden til hånde. Likevel klebet ryktene om tyskvennlighet ved hennes navn i mange år etter frigjøringen i 1945.
Hun fikk aldri se igjen mannen sin, som døde av kreft i 1946 før saken hans kom opp for retten. I 1947 reiste Kirsten Flagstad tilbake til USA for å gjenoppta karrieren sin; men ryktet hennes var ødelagt. Ved ankomst til USA ble hun utsatt for en pressekonferanse som minnet om et tredjegradsforhør. Norges ambassade i Washington D.C. og det norske informasjonskontoret i New York skadet saken hennes så mye de kunne, selv om hun la frem attest for «nasjonal holdning», undertegnet av høyesterettsjustitiarius. Ved konsertene hennes stilte demonstranter med store plakater: «Vi ønsker ikke quislinger velkommen!», og hun fikk bagasjen sin tilgrist med hakekors. Først i 1955, da hun reddet det amerikanske kringkastingsorkesteret slik hun før krigen hadde reddet Metropolitan Opera fra ruin, tok amerikanerne henne til nåde igjen.[28] Heldigvis rakk hun i mars 1947 et besøk hos datteren sin, Else Marie Hall Dusenberry, og barnebarnet Sigurd som bodde i Bozeman, Montana.[29]
Mellom 1949 og 1952 var hun tilbake ved Metropolitan og turnerte internasjonalt. Selv i opptak av Kirsten Flagstad som 64-åring beholdt hun sin store stemme. Mot slutten av karrieren gikk sopranens høye c tapt; i stedet utfoldet hun en rik mezzosopran.[30]
Som Den Norske Operas første sjef, i perioden 1958–1960, arbeidet hun uten å heve lønn, og bidro med meget betydelige, private midler for å kunne engasjere en håndfull unge, lovende sangere som stipendiater. Av egne midler bidro hun også til at Operaorkestret kunne mønstre 35 musikere fra starten, i stedet for de 28 som var til rådighet i grunnstammen fra Nationaltheatrets orkester.
Remove ads
Død og ettermæle
Kirsten Flagstad døde på Rikshospitalet i Oslo 7. desember 1962, 67 år gammel. Hun ble tildelt flere store utmerkelser, blant andre St. Olavs Orden.[31] Hun var tidligere avbildet på den norske hundrekroneseddelen og på norske frimerker, og har fått en stjerne med sitt navn på Hollywood Walk of Fame.
Som eneste norske person er Flagstad æret med en minneplakett i Metropolitan Opera House, samt i Carnegie Hall i New York. I 1985 ble hun æret ved et symposium i New York, femti år etter at hun debuterte ved Metropolitan Opera i 1935. Ranveig Eckhoff og Kåre Bjørkøy sang ved dette arrangementet.
Operahuset i Oslo har fått adressen Kirsten Flagstads plass. I mai 1982 ble Joseph Grimelands (1916-2002) statue av henne avduket foran Norges musikkhøgskole i Wergelandsveien 21,[32] men flyttet i 2008 til Kirsten Flagstads plass i forbindelse med operahusets åpning. I 2022 ble statuen flyttet igjen, ut til kaikanten og med ryggen mot operahuset.[33]
I Kristiansand er huset Amalienborg nå kontorer med et minnerom om Kirsten Flagstad. I Bergen er en gate i Fyllingsdalen oppkalt etter henne,[34] likeså i Vågsbygd.
I 1985 ble Kirsten Flagstad Museum etablert på Strandstuen i Hamar der hun ble født,[35] hennes fars barndomshjem og hennes eget fødehjem. Samlingene består av omkring 900 lydopptak, mer enn tusen foto og 300 gjenstander, samt sceneantrekk, dagbøker, utklippsbøker, brev, kontrakter, programmer m.m.[36] I tråd med hennes eget ønske, er hennes siste hvilested bare kjent av nærmeste familie.[37]
På Hamar er det hvert år en festival til minne for Kirsten Flagstad.[38]
Fra mars 2004 prydet hun halen til et Norwegian-fly, etterfulgt av Henrik Ibsen og Alf Prøysen som prydet to fly satt i trafikk i april samme år.[39]
I 2013 ble hennes debut ved Nationaltheatret i 1913 feiret med et 100-årsjubileum, Kirsten Flagstad-året.[40]
Remove ads
Referanser
Litteratur (utvalg)
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads