Bournonitt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bournonitt er eit stålgrått mineral med metallglans, eit svovelsalt av bly og kopar, PbCuSbS3, som krystalliserer rombisk. Det finst til dømes i Cornwall i Storbritannia, Böhmen i Tsjekkia, Mexico og i Sør-Amerika. I Noreg er det påvist frå Sulitjelma i Nordland.
Kjappe fakta Generelt, Kategori ...
Bournonitt | |||
Bournonitt og barytt | |||
Generelt | |||
---|---|---|---|
Kategori | Svovelsaltmineral | ||
Kjemisk formel | PbCuSbS3 | ||
Strunz-klassifisering | 02.GA.50 | ||
Dana-klassifisering | 3.4.3.2 | ||
Identifikasjon | |||
Farge | Stålgrå til jern-svart | ||
Krystallform | Krystall er korte prismatiske til tavleforma, ofte stripete; vanlegvis som delvis parallelle samlingar. Òg massive, korna til kompakt | ||
Krystallsystem | Ortorombisk | ||
Tvilling | på {110}, vanlegvis som kross eller tannhjul samlingar | ||
Kløyv | [010] uperfekt | ||
Brot | Undermuslig til Ujamn | ||
Mohs hardleiksskala | 2.5 - 3.0 | ||
Glans | Briljant til matt | ||
Strekfarge | Stålgrå til jern-svart | ||
Transparens | Ugjennomsiktig | ||
Spesifikk vekt | 5.7 - 5.9 | ||
Optiske eigenskapar | |||
Pleokroisme | Særs svak | ||
Kjelder | [1][2] |
Close
Det vart først nemnt av Philip Rashleigh i 1797 som eit malm av antimon og vart fullstendig skildra i 1804 av den franske krystallografen og mineralogen Jacques Louis, Comte de Bournon (1751–1825), som det har fått namn etter. Namnet Bournon gav sjølv var endellione, sidan brukt i forma endellionitt.