Maximianus av Romarriket
From Wikipedia, the free encyclopedia
Maximianus (latin Marcus Aurelius Valerius Maximianus Herculius Augustus; fødd ca. 250, død ca. juli 310) var romersk keisar frå 286 til 305. Han var først cæsar[1] frå 285 til 286, deretter augustus frå 286 til 305. Han delte den siste tittelen med medkeisaren sin, den overordna Diokletian.
Maximianus | |||
| |||
Romersk keisar | |||
Regjeringstid | 286-305 | ||
---|---|---|---|
Fullt namn | Marcus Aurelius Valerius Maximianus Herculius Augustus | ||
Fødd | 240 | ||
Fødestad | Sirmium | ||
Død | 310 | ||
Dødsstad | Marseille | ||
Gift med | Afrania Hannibaliana, Eutropia | ||
Far | Diokletian av Romarriket | ||
Born | Flavia Maximiana Theodora, Fausta, Maxentius av Romarriket, Konstantius I |
Maximianus hadde hovudkvarteret sitt ved Trevorum (Trier i dagens Tyskland), men dreiv det meste av tida med krigføring ulike stader i riket. På slutten av sommaren 285 nedkjempa han lokale opprørarar i Gallia. Frå 285 til 288 kjempa han mot germanske stammar langs grensa av Rhinen. Saman med Diokletian sette han i gang ein brend jord-taktikk inne i alamannarområdet i 288, og avlasta mellombels provinsane ved grensa mot trusselen frå germanske angrep.[2][3][4]
Den som Maximianus hadde peika ut til å patruljera og halda orden på kystane ved Den engelske kanalen, Carausius, gjorde opprør i 286, noko som førte til at romersk Britannia og den nordvestlege delen av Gallia blei lausriven frå Romarriket. Maximianus klarte ikkje å driva ut Carausius, og invasjonsflåten hans blei øydelagd av stormar og uvêr i kanalen i 289 eller 290 . Ein underordna av Maximianus, Konstantius Klorus, dreiv krig mot Carausius sin etterfølgjar Allectus, medan Maximianus sjølv vakta grensa langs Rhinen. Opprørsleiaren blei fjerna i 296, og Maximianus drog sørover for å kjempa mot piratverksemda i nærleiken av Hispania, og angripande berbarar i Mauretania. Då desse krigstoktea vart ferdigstilde i 298 drog han til Italia, der han levde bedageleg fram til 305 . Diokletian abdiserte i 305, og tvinga Maximianus til å gjera det same den 1. mai 305, til fordel for yngre arvtakarar, Konstantius I Klorus og Galerius. Han trekte seg deretter attende i det sørlege Italia som privat borgar.
I slutten av 306 fekk Maximianus tilbod om å bli keisar igjen av sonen sin Maxentius, som hadde gjort opprør mot keisar Galerius og den underordna medkeisaren hans Valerius. Maximianus aksepterte og støtta opprøret til sonen. Valerius blei teken til fange, og Galerius sin invasjon av Italia feila. I april 307 freista Maximianus å avsetja sonen si, men klarte det ikkje og flykta til hoffet til Konstantius sin son og arvtaker Konstantin (som òg var svigersonen hans) i Trevorum (Trie). Ved konferansen i Carnuntum i november 308 blei Maximianus tvinga av Diokletian og etterfølgjaren hans Galerius til å gje avkall på alle krav på keisarembetet igjen. Tidleg i 310 freista Maximianus likevel å ta tittelen frå Konstantin medan keisaren dreiv krig ved Rhinen. Få støtta han, og han blei teken til fange av Konstantin i Massilia (Marseille i dagens Frankrike). Han blei tvinga til å ta livet av seg på ordre frå Konstantin. Bilde og inskripsjonar av Maximianus blei fjerna frå alle offentlege bygningar. Etter at Konstantin hadde gått til krig og nedkjempa Maxentius, blei Maximianus likevel rehabilitert og han blei guddommeleggjort.