Éric Zemmour
From Wikipedia, the free encyclopedia
Éric Zemmour (født 31. august 1958 i Montreuil-sous-Bois ved Paris) er en fransk skribent, journalist og politisk provokatør. Fram til 2009 var han journalist for avisen Le Figaro og har siden hatt en spalte i Figaro Magazine. Han har også framstått som TV-personlighet på show som On n'est pas couché på France 2 mellom 2006 og 2011, Ça se dispute på i>TÉLÉ siden 2003, og Z comme Zemmour på RTL siden januar 2010. Fra september 2011 har han vært vert for Zemmour et Naulleau, et ukentlig talkshow på Paris Première sammen med Éric Naulleau.[12]
Eric Zemmour | |||
---|---|---|---|
Født | Éric Justin Léon Zemmour 31. august 1958 (65 år) Seine-Saint-Denis i Frankrike | ||
Beskjeftigelse | Forfatter, journalist | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Sciences Po (–1979)[1] École Yabné[2] | ||
Ektefelle | Mylène Chichportich (–ingen)[3] | ||
Partner(e) | Sarah Knafo (ukjent–)[4][5][6] | ||
Far | Roger Zemmour | ||
Mor | Lucette Lévy | ||
Barn | Hugo Zemmour | ||
Parti | Reconquête[7] | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Morsmål | Fransk | ||
Språk | Fransk,[8][9][10] hebraisk[11] | ||
Utmerkelser | Prix Combourg-Chateaubriand (2015) Prix du livre incorrect (2010) Prix Richelieu (2011) | ||
Debut | Balladur, immobile à grands pas (1995) Le Premier Sexe (2006) Mélancolie française (2010) Le Suicide français (2014) Destin français (2018) La France n'a pas dit son dernier mot (2021) | ||
Notable verk | The French Suicide | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
På grunn av ytterliggående standpunkt og uttalelser om raser, og mange andre kontroverser, som erklært motstander av feminisme og homofili, er han blitt beryktet i Frankrike. Han inngår i en fransk intellektuell tradisjon ved å være den enslige provokatør og har bygget seg opp et kontroversielt navn ved å stå for holdninger og politiske oppfatninger som andre tar avstand fra.[13]
Det meste av hans forfatterskap er ideologisk sakprosa, men han har også skrevet tre romaner, som har klart ideologisk preg.