Akhnaton
From Wikipedia, the free encyclopedia
Akhnaton (IPA: /ˌækəˈnɑːtən/[2] hieroglyfisk transkripsjon: Aton-ach-en, Jtn-3ḫ-n, også kjent som Ekhnaton,[3] Akhenaton,[4] Ikhnaton[5] og Khuenaten[6][7]), var en egyptisk farao i «det nye riket» (1551-1070 f.Kr.) og i 18. dynasti (1550-1295 f.Kr.). Navnet Akhnaton kan oversettes med «den som er fortreffelig for Aton (et aspekt av solguden Ra)» eller «Atons virksomme ånd».[4] Forut for det femte året av hans regjeringstid var han kjent som Amenhotep IV («Amon er tilfreds»), og på gresk Amenophis IV (hieroglyfisk transkripsjon: Imen hetep).[4]
Akhnaton | |||
---|---|---|---|
Født | 14. århundre f.Kr. Theben | ||
Død | 1336 f.Kr. Amarna | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Nefertiti Kiya The Younger Lady Tadukhipa[1] | ||
Far | Amenhotep III | ||
Mor | Teje | ||
Søsken | 9 oppføringer
| ||
Barn | 9 oppføringer
Meritaten Tasherit
Ankhesenpaaten Tasherit Setepenre Neferneferure Neferneferuaten Tasherit Ankhesenamon Meketaten Tutankhamon Meritaten | ||
Nasjonalitet | Oldtidens Egypt | ||
Gravlagt | Royal Tomb of Akhenaten | ||
Det er uklart når han eksakt regjerte, fordi egyptisk kronologi er gjenstand for debatt. Antatte datoer for hans regjeringstid strekker seg fra 1375 til 1338 f.Kr.,[2] 1353–1336 f.Kr.[4] eller 1351–1334 f.Kr. Det er imidlertid klart at han regjerte i 17 år, men hvor lenge forgjengeren Amenhotep III og etterfølgeren Smenkhkare var medregenter er uklart. Det blir antatt at tiden som medregenter strakk seg over et eller to år.
Akhnaton var tredje sønn av Amenhotep III og hans førstedronning Teje. Han var opprinnelig ikke ment å være tronfølger, men inntok denne rollen etter sin eldre bror Thutmoses uventede død. Det har også vært hevdet at han ikke hadde eldre brødre, men dette er ikke allment akseptert. Han etterfulgte sin far på tronen da denne døde på slutten av sitt 38-årige regime. Hans førstehustru Nefertiti er i moderne tid verdensberømt for sin utsøkte malte byste, utstilt i Altes Museum i Berlin, og er blant de mest kjente kunstverker fra oldtiden.
Akhnaton er kjent for sitt forsøk på å forkaste tradisjonell egyptisk polyteisme til fordel for monoteisme. I sitt sjette år som medregent innførte han Aton som den eneste gud. En tidlig inskripsjon sammenligner Aton med solens forhold til stjernene, og senere offisielle nedtegnelser unngår å kalle Aton en gud, men tildeler solguden en status hevet over gudene. Inntil da hadde religionen vært sentrert rundt mange guder med skaperguden Amon øverst, og et omfattende presteskap sentrert rundt ham. Ved å endre navn fra Amenhotep IV til Akhnaton, var han Atons talerør eller representant. Han og hans førstehustru Nefertiti var de eneste som tilba Aton direkte, slik som i triaden Aton, Shu og Tefnut.
Hans reformer var ikke allment aksepterte, og etter hans død ble hans monumenter demontert og skjult, hans statuer ble ødelagt og hans navn ble fjernet fra kongelistene.[8] Oldtidens egyptiske religion ble gradvis gjeninnført, og etter en del etterfølgende regenter uten noen klar arverett til tronen, overtok det 19. egyptiske dynasti. De diskrediterte Akhnaton og hans umiddelbare etterfølgere, og omtalte Aknaton som «fienden» eller «den kriminelle» i sine nedtegnelser.[9]
Han var glemt inntil Amarnabrevene ble oppdaget i 1887, sammen med Akhenaten – byen han bygde og konstruerte for dyrkelse av Aten, ved Amarna.[10] Tidlige utgravninger av den engelske arkeologen William Flinders Petrie (1853–1942) økte interessen for den enigmatiske faraoen. I 1907 ble en mumie oppdaget i gravkammeret KV55 i kongenes dal, en dal hvor faraoene fra det 18., det 19. og det 20. egyptiske dynasti var gravlagt. Ekspedisjonen ble ledet av den engelske arkeologen og egyptologen Edward Russell Ayrton (1882–1914), som identifiserte mumien med Akhnaton. Dette er omstridt,[11][12][13][14][15] og mye tyder på at faraoen i KV55 er Smenkhkare, Akhnatons etterfølger.