Albrekt Bjørnen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Albrekt Bjørnen eller Albrecht I av Brandenburg (tysk: Albrecht der Bär eller Albrecht von Ballenstedt) (født ca. 1100, død 18. november 1170 i Stendal (stedet er usikkert)), tilhørte askanierdynastiet.
Albrekt, egentlig Adalbert, ble også kalt Albrekt den vakre. En sikker tolkning av tilnavnet Bjørnen (tysk: der Bär) er ikke mulig å fastslå, men det var i bruk på 1100-tallet.
Under Albrekts ledelse vant det tysk-romerske riket tilbake området Nordmark; dette området var opprinnelig tapt under den store slaveroppstanden i 983. Han førte krig mot de slaviske venderne som ble kristnet og innlemmet i den tyske kultur.[1] Av stor betydning var venderkorstoget i 1147. Dette var del av den tyske utvandringen østover kalt Ostsiedlung. I 1157 grunnla han Markgrevskapet Brandenburg (Mark Brandenburg) og var dettes første markgreve.