Aleksandr Solzjenitsyn
russisk forfatter og historiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Aleksandr Isajevitsj Solzjenitsyn (Александр Исаевич Солженицын, i eldre norsk transkripsjon Aleksandr Solsjenitsyn; født 11. desember 1918 i Kislovodsk, død 3. august 2008) var en russisk forfatter og historiker. Han gjorde verden oppmerksom på Stalins slave- og konsentrasjonsleirer (Gulag) gjennom sine verdensberømte bøker En dag i Ivan Denisovitsj’ liv og Gulag-arkipelet. En dag i Ivan Denisovitsj’ liv er basert på forfatterens egne erfaringer fra straffeleirene. Det var for øvrig hans eneste bok som ble utgitt i Solzjenitsyns hjemland i sovjettiden.
Aleksandr Solzjenitsyn | |||
---|---|---|---|
Født | Aleksandr Isajevitsj Solzjenitsyn 11. des. 1918[1][2][3][4] Kislovodsk (Sovjet-Russland)[5] | ||
Død | 3. aug. 2008[1][2][3][6] (89 år) Moskva[7] Hjertesvikt | ||
Beskjeftigelse | Skribent (1959–), historiker, romanforfatter, manusforfatter, dramatiker, lyriker, offentlig person, prosaforfatter, kommentator, skolelærer (1957–), militært personell, militant aktivist, skribent | ||
Utdannet ved | Det sørlige føderale universitet Statsuniversitetet i Rostov (1936–1941) | ||
Ektefelle | Natalia Solzhenitsyna (1973–2008) Natalya Reshetovskaya (1940–1948) | ||
Far | Isaackly Semyonovich Solzhenitsyn[8] | ||
Mor | Taisiya Zakharovna Shcerbak[8] | ||
Barn | Ignat Solzhenitsyn | ||
Nasjonalitet | Sovjet-Russland Sovjetunionen Russland | ||
Gravlagt | Donskoj-gravlunden[9] | ||
Medlem av | Den sovjetiske forfatterforeningen Serbias vitenskaps- og kunstakademi Det russiske vitenskapsakademi (1997–)[10] American Academy of Arts and Sciences Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
Utmerkelser | 13 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1970)[11][12]
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen 2. klasse av Fedrelandskrigens orden Templetonprisen Den røde stjernes orden (1944) Medaljen for erobring av Köningsberg Lomonosov-gullmedaljen (1998)[13] Storkors av Stjerneordenen Andreasordenen Honorary doctor of Syracuse University (2008)[14] Den russiske føderasjons statspris (2007) Den internasjonale Botev-prisen (2008)[15] TEFI | ||
Signatur | |||
Nobelprisen i litteratur 1970 |
Solzjenitsyn tjenestegjorde som kaptein i artilleriet under andre verdenskrig. Etter å ha sett sovjetiske soldaters brutale fremferd i Polen og Tyskland, skrev han diktet «Prøyssiske netter». Han ble arrestert i februar 1945 for å ha kalt landets leder Josef Stalin «han med barten» i et brev til en venn. I juli 1945 ble Solzjenitsyn dømt til ti år i fangeleir, også kalt Gulag. Han hadde vært positiv til Sovjet-systemet og kommunismen før erfaringene fra Gulag.
Kjente verker som for eksempel I første krets og Kreftavdelingen gjorde at han oppnådde stor anseelse, han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1970.[16] Solzjenitsyn ble fratatt sitt statsborgerskap og levde i eksil fra 1974, først i Tyskland, hvor han bodde hos vennen Heinrich Böll, deretter Sveits og til sist i Vermont i USA. Før han hadde tatt stilling til bosted var han i Norge, og vurderte å slå seg ned der. Etter Sovjetunionens sammenbrudd vendte han tilbake til Russland i 1994. Han holdt frem med sitt virke som regimekritiker også av det nye styret i Russland.[17] Under Putins styre ga han uttrykk for russisk nasjonalisme og avfeide holodomor som oppdiktet.[18][19]