Alfred Döblin
tysk forfatter (1878-1957) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Alfred Döblin (1878–1957) var en tysk forfatter og lege.
Alfred Döblin | |||
---|---|---|---|
Født | 10. aug. 1878[1][2][3][4] Szczecin[5] | ||
Død | 26. juni 1957[1][2][3][4] (78 år) Emmendingen[6] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, dramatiker, romanforfatter, essayist, medisinsk forfatter, journalist, nevrolog, science fiction-forfatter, lyriker | ||
Utdannet ved | Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Humboldt-Universität zu Berlin Albert-Ludwigs-Universität | ||
Ektefelle | Erna Döblin | ||
Barn | Peter Doblin Klaus Döblin Stefan Döblin Wolfgang Döblin[7] | ||
Nasjonalitet | Tyskland Frankrike (1936–) | ||
Gravlagt | Vosges | ||
Språk | Tysk[8][9] | ||
Medlem av | Mainz vitenskaps- og litteraturakademi | ||
Utmerkelser | Bayerns kunstakademis store litteraturpris (1957) | ||
Pseudonym | Linke Poot, Hans Fiedeler, Knaas Pieth | ||
Periode | Ekspresjonisme | ||
Sjanger | Exilliteratur | ||
Debuterte | 1913 | ||
Aktive år | 1913– | ||
Notable verk | Berlin Alexanderplatz, The Three Leaps of Wang Lun, Wallenstein, Berge Meere und Giganten, November 1918: A German Revolution, Tales of a Long Night, Wadzeks Kampf mit der Dampfturbine | ||
Nettsted | http://www.alfred-doeblin.de/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Han ble født i en jødisk kjøpmannsfamilie i Stetting (da en del av Det tyske keiserriket). Fra 1905 til 1930 arbeidet Alfred Döblin som lege i Regensburg, Freiburg im Breisgau og Berlin, hvor han bodde siden 1906. Han var her med på å grunnlegge det ekspresjonistiske tidsskriftet Der Sturm. I 1912 giftet han seg med Erna Weiss, og de fikk fire barn. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som militærlege, særlig i Elsass (Alsace). I Berlin-Lichtenberg ble han etter krigen øyenvitne til marskampene, som forøvrig ble tema i hans roman November 1918. I sin Berlin-periode skrev Döblin tallrike artikler, blant annet om teaterstykker og filmer, men også om livet i gatene i rikshovedstaden, blant annet for det tyskspråklige Prager Tagblatt, som ble utgitt i Bøhmens hovedstad Prahs. Noen av disse skissene brukte han i romanen Berlin Alexanderplatz, som er hans mest kjente og utkom i 1929, som den første og viktigste tyske storbyromanen i litteraturhistorien.
I 1933 emigrerte han til Paris, og flyktet 1940 til USA, hvor han konverterte til kristendommen (katolsk). Etter krigen kom han tilbake til hjemlandet som fransk offiser, og utga litteraturtidsskriftet Das goldene Tor (1946–1951). Han deltok også i grunnleggelsen av Mainzer Akademie i 1949. I 1953 bosatte han seg igjen i Paris, men flyttet i 1956 til Emmendingen i Baden-Württemberg, hvor han døde året etter.