Alpelue
From Wikipedia, the free encyclopedia
Alpelue, også kalt baskerlue eller bare basker,[1] er ei myk lue som er lagd av ull, har flat, rund pull og mangler lueskygge eller brem. Betegnelsene «alpelue» [2] og «baskerlue»[3] henger sammen med regionale draktskikker hos baskerne på begge sider av Pyreneene og brukes om hverandre i Norge, men alpelua, oppkalt etter de blå uniformsluene til franske alpejegere (Chasseurs Alpins fra 1889), var opprinnelig litt videre enn baskerluene.[trenger referanse]
Luetypen er den samme som den historiske baretten, en praktisk, varm og svalende bonde- og gjeterlue i regnavstøtende ullfilt som var lett og billig å lage. Store, flate baretter ble populære i Europa på 1500-tallet. Luetypen utviklet seg tidlig på 1900-tallet til tettsittende bereter, uniformsluer som etter første verdenskrig har blitt vanlig for soldater og politifolk over hele verden.
Masseproduksjon av enkle, svarte alpeluer begynte i Spania og Frankrike på 1800-tallet, og luene forbindes fortsatt ofte med disse landene. Baskerluer har siden blitt både moteplagg og ikonisk og stereotypisk kjennetegn for fattige kunstnere, franske bønder, motebevisste bohemer, intellektuelle kulturfolk, sofistikerte feminister, revolusjonære aktivister og andre grupper.