Anne Boleyn
Henrik VIIIs andre hustru og mor til dronning Elizabeth I / From Wikipedia, the free encyclopedia
Anne Boleyn, 1. markise av Pembroke, (navnet uttales: /ˈbʊlɪn, bʊˈlɪn/; født ca. 1501/1507[4] i Blickling Hall, død 19. mai 1536 i Tower of London) var dronning av England som Henrik VIIIs andre hustru og mor til dronning Elizabeth I.
Anne Boleyn | |||
---|---|---|---|
Født | Anne Boleyn 1501/1507 Blickling Hall | ||
Død | 19. mai 1536 Tower of London | ||
Beskjeftigelse | Aristokrat, hoffdame, monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Henrik VIII av England (1533–1536)[1][2] | ||
Far | Thomas Boleyn[1] | ||
Mor | Elizabeth Boleyn[1] | ||
Søsken | Mary Boleyn[1] George Boleyn, vicomte Rochford[1] | ||
Barn | Elisabeth I[1] miscarried son Tudor[3] Henry, Duke of Cornwall[3] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Gravlagt | St Peter ad Vincula | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Kong Henrik VIIIs ekteskap med Anne og hennes påfølgende henrettelse var delvis den kompliserte begynnelsen på en politisk og religiøs omveltning, reformasjonen i England, hvor Anne selv aktivt satte i gang kirkereformer. Hun hadde stor politisk påvirkning og har blitt kalt for «den mest innflytelsesrike og viktigste ektefelle en konge av England noen gang har hatt».[5]
Anne Boleyn[6] er mest kjent for sin dramatiske død. Hun ble henrettet for utroskap, incest og forræderi den 19. mai 1536. Det er utbredt antatt at hun var uskyldig i det hun ble tiltalt for, og hun har senere blitt regnet som en martyr av de engelske protestantene, delvis grunnet verkene til John Foxe. Hennes liv har vært utgangspunkt for utallige romaner, skuespill, operaer, fjernsynsdramaer og spillefilmer.