Anschluss
From Wikipedia, the free encyclopedia
Anschluss, også skrevet Anschluß («tilslutning, anknytning eller forening»), også kalt Anschluss Österreichs («Østerrikes innlemmelse eller gjenforening»), var det nasjonalsosialistiske Tysklands annektering av nabolandet Østerrike 13. mars 1938.[2][3]
Anschluss | |||
---|---|---|---|
Land | Forbundsstaten Østerrike | ||
Dato | 13. mars 1938[1] 12. mars 1938 | ||
Hitler sørget for at tyske styrker sto oppmarsjert langs grensen samtidig som østerrikske nazister laget bråk og vold i Østerrike. I krisesituasjonen som oppsto sendte Hitler et ultimatum om at den østerriksk nazisten Arthur Seyss-Inquart skulle ta over som forbundskansler. Schuschnigg gikk med på kravet og tyske styrker marsjerte inn for angivelig å gjenopprette ro og orden etter invitasjon fra den nye kansleren. Mussolini aksepterte anneksjonen.[4] Mussolini var opprinnelig klar motstander av Østerrikes innlemmelse i Tyskland.[3]
Annekteringen markerte kulminasjonen av det historiske tverrnasjonale presset for å forene de tyske befolkningene i Østerrike og Tyskland i én nasjon. Anschluss var opprinnelig (i tiden etter 1. verdenskrig) betegnelsen på en politiske bevegelse i Østerrike med mål om tilslutning til Tyskland.[5] I henhold til Trianon-traktaten ville Anschluss bare kunne gjøres med godkjenning fra Folkeforbundet.[6][3] Frankrike var sterkt i mot sammenslåing og ville blokkere godkjenning i Folkeforbundet.[7]
Anschluss var første steg i Hitlers søken etter «Lebensraum» (tyskernes «livsrom»), og styrket de tyske flankene mot Tsjekkoslovakia, da det spente forholdet mellom dem og tsjekkerne kunne utløse en større europeisk krig på grunn av Hitlers krav til tsjekkerne om at de skulle overlate Sudetenland til Tyskland. Innlemmelsen opphørte etter Tysklands nederlag i andre verdenskrig i 1945.